Rikslønnsnemnda ga null:
– KS undergraver frontfagmodellen

Tirsdag ble de endelige lønnstilleggene fastsatt for Unios grupper i kommunesektoren. Nemnda fastslo at medlemsgruppene i Unio Kommune får den samme avtalen som lå i riksmeklerens skisse.

Steffen Handal, forhandlingsleder i Unio kommune, er svært skuffet.

– Vi står i en situasjon med kritisk sykepleier- og lærermangel. Men KS erkjenner ikke engang problemet, og er milevis fra å bidra til å løse det. Dette er et alvorlig problem, uttaler han til Unio.no.

Både Handal og Silje Naustvik, nestleder i Unios forhandlingsutvalg, understreker at Unio slutter opp om selve frontfagsmodellen. Men de mener at KS’ praktisering av den er helt feilslått.

– Når KS forholder seg til frontfagsrammen som et tak slik de har gjort i to oppgjør på rad og ikke ser at det faktisk bidrar til at enkelte grupper får lavere lønnsvekst, bidrar KS til å undergrave tilliten til frontfagsmodellen, mener Silje Naustvik.

– Jeg beklager å måtte si det, men mange av våre medlemmer opplever at KS opptrer mer som lakeier for arbeidsgiverne i privat sektor enn å være seg sitt arbeidsgiveransvar bevisst, fastslår Handal.

Han beskriver prosessen som en evig runddans.

– Fra rammen anslås, til forhandlinger som i liten grad blir reelle, til en streik som blir stoppet av tvungen lønnsnemnd, til behandling i Rikslønnsnemnda. Ringen er sluttet og vi står på stedet hvil. Ingen har tatt det nødvendige ansvaret. Nå er det på tide at politikerne i både KS og den påtroppende regjeringen innser at arbeidsgiveransvaret ikke blir ivaretatt godt nok. Spesielt lærerne har erfart det, sier Handal.

Les også: Frontfagmodellen må justerast

KS godt fornøyd

Hos KS derimot, er de godt fornøyd med resultatet.

– KS er fornøyd med Rikslønnsnemndas kjennelse. Den bekrefter at KS’ prioriteringer og argumenter i årets tariffoppgjør var riktige. Resultatet gir en god fordeling på hele laget av ansatte i kommuner og fylkeskommuner, sier direktør for arbeidsliv i KS Tor Arne Gangsø i en pressemelding.

– Vi vil nå invitere Unio til en dialog om veien videre. Det har vært et langt og krevende tariffoppgjør, som vi bør evaluere i fellesskap, sier han.

Les også: Handal: – Det vil ta tid å bygge opp tilliten til KS igjen

Lokale forhandlinger

Rikslønnsnemndas beslutning har samme virkning som en tariffavtale. Den gjelder fram til hovedtariffoppgjøret våren 2022.

Dette blir tilleggene, skriver unio.no:

• Lønnstilleggene for Unios medlemmer (gruppe 2 i lønnstabellen) er på mellom 12.100 og 22.000 kroner. Dette beløpet får den enkelte på toppen av inntekten sin. Ny garantilønn justeres tilsvarende. Dette utgjør et lønnstillegg per dato på i gjennomsnitt ca. 3 prosent.
• Ledere som er lønnet i kapittel 4 får et lønnstillegg på 2,9 prosent av sin egen grunnlønn per 4. juni 2021.
• I tillegg er 1 prosent per 1. oktober 2021 av det sentrale oppgjøret satt av til lokale forhandlinger.
• På grunn av streiken vil Unios medlemmer få tilleggene lagt til fra 4. juni.

Totalrammen for hele kommunesektoren var beregnet til 2,8 prosent, men med forskjøvet virkningsdato er den samlede rammen for oppgjøret beregnet til å være 2,7 prosent.

Nå gjenstår de lokale forhandlingene. En prosent av lønnsrammen for 2021 er satt av til disse forhandlingene nå i høst.

– Her kan partene blant annet prioritere å løfte yrkesgrupper de har særlig behov for å rekruttere og beholde. Kommunene sier det er størst utfordringer med å rekruttere helsepersonell, ikke minst sykepleiere, som er organisert i Unio, sier KS-direktør Tor Arne Gangsø.