KS: Det er svært begrensede disponible midler å forhandle om i år

Årets tariffoppgjør er et mellomoppgjør. Det betyr at det kun er lønn det forhandles om. Partene har tiden fram til 30. april til å finne en løsning gjennom forhandlinger.

Allerede avtalt lønnstillegg

Dersom partene ikke kommer til enighet innen fristen, vil oppgjøret gå til tvungen mekling. Partene i kommuneoppgjøret har ikke vært til mekling om lønn under et mellomoppgjør siden 1999.

Fra tariffoppgjøret i 2016 er det allerede avtalt lønnstillegg og pott til lokale forhandlinger i 2017. Allerede avtalte tarifftillegg/lokal pott gir samlet en årslønnsvekst fra 2016 til 2017 på 2,2 prosent (inkludert overheng og glidning).

– Det er altså igjen svært begrensede disponible midler å forhandle om i år, uttaler Hege Mygland, avdelingsdirektør i KS, ifølge ks.no. 

Hovedstyret i KS har gitt administrasjonen fullmakt til å forhandle etter følgende hovedlinjer:

• Mellomoppgjøret i 2017 gjennomføres innenfor en økonomisk ramme som gir en lønnsvekst på linje med sammenlignbare tariffområder.
• I privat er NHO og LO/ YS enige om en ramme på 2,4 prosent for årets mellomoppgjør.

Unio krever reallønnsvekst 

I fjor fikk alle områder en reallønnsnedgang. Dette skyldes en prisvekst langt over det som var anslått, ifølge tall fra Det tekniske beregningsutvalget (TBU).

– Det har vært en periode med god reallønnsvekst, men fjoråret ble annerledes. Vi må komme tilbake til en normal lønnsvekst der arbeidstakerne får en rettferdig del av verdiskapinga, sa Unio-leder Ragnhild Lied sa tallene fra TBU ble kjent i slutten av februar.

Da Unio stat startet sitt tarifoppgjør i slutten av mars var beskjeden fra Petter Aaslestad, leder av Unio Stat, at kravet er reallønnsvekst for statlige ansatte.

– Lønnsgapet til privat sektor er stort for våre medlemmer. Hvis staten vil sikre seg den nødvendige kompetansen, må den tilby konkurransedyktige betingelser, sier Aaslestad, ifølge unio.no.

 Reallønnsnedgang betyr at lønna er mindre verdt enn året før, fordi prisene har økt mer enn lønna.

– Årets oppgjør må rette opp i dette. Helt sentralt er det at kompetanse verdsettes. Skal vi omstille oss til kunnskapssamfunnet, må høyere utdanning lønne seg, slår Aaslestad fast.