Unio og KS kom til enighet natt til lørdag

• Følg Utdanning på Facebook og Twitter

Det forhandles fortsatt i Oslo kommune og i statlig sektor.  

– Med trange økonomiske rammer har vi fått et akseptabelt resultat. For første gang har vi fått vår del av den økonomiske rammen. Dermed har vi brutt trenden med lavlønnsprofil i kommuneoppgjørene, sier forhandlingsleder Steffen Handal i Unio kommune, som forhandlet på vegne av 129.000 ansatte i kommunal sektor.

• Dette har partene i KS-oppgjøret blitt enige om

Lønnsoppgjøret i staten og i kommunesektoren startet 12. april. Partene hadde frist til 30. april med å komme til enighet.

I kommunesektoren forhandlet LO Kommune, YS Kommune, Unio Kommune og Akademikerne Kommune med KS. I staten forhandler LO Stat, YS Stat, Unio Stat og Akademikerne Stat med Kommunaldepartementet.

Rammen for oppgjøret i 2016 er på 2,4 prosent og dermed på nivå med frontfaget.

Det er 20 år siden sist et hovedoppgjør i KS-området kom i havn uten hjelp av Riksmekleren.

– Alle som har deltatt i disse forhandlingene, har grunn til å være stolte av resultatet, og at vi klarte å komme i mål, og det i god tid før fristen. Det er virkelig grunn til å berømme alle forhandlingspartene for å ha vist sterk vilje til å finne helhetlige løsninger som hele sektoren kan leve godt med, sier forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS.

Han mener det aller viktigste er at partene er blitt enige om store og varige endringer i selve strukturen i hovedtariffavtalen.

YS Kommune trekker fram at de har fått på plass en egen stillingsgruppe for fagarbeidere med fagskoleutdanning fra 2017.

– Det har gjennom mange oppgjør vært et viktig krav for YS-K. Dette er en viktig seier for oss. Det betyr at kompetanse nå gir uttelling på alle nivåer, sier leder Erik Kollerud i YS Kommune (YS-K).

Han er også fornøyd med at det innføres 16-års ansiennitetsstige for alle stillingsgrupper og at det foretas en samordning av høyskolegruppene.

LO Kommunes forhandlingsleder Mette Nord poengterer at det er forhandlet fram et helhetlig lønnssystem som ivaretar alle ansatte. For 2016 ble det avtalt et generelt tillegg for de fleste på 7.300 kroner eller mer.

– Et av våre hovedkrav var uttelling for kompetanse og tiltak for å redusere lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Dette kravet fikk vi blant annet uttelling for gjennom at det ble opprettet en ny stillingsgruppe for fagarbeidere med tilleggsutdanning, sier Nord.

Partene er enige om at alle med en treårig høyskoleutdanning plasseres på samme nivå i stillingssystemet.

Avtalen sikrer at lønnen for Akademikernes medlemmer skal fastsettes gjennom lokale forhandlinger ute i kommunene uten øvre ramme –  både i 2016 og 2017.

– Lokal lønnsdannelse har vist seg å gi våre medlemmer god uttelling og gjør at kommunene får tilgang på viktig akademisk arbeidskraft. Når det er sagt, er jeg svært skuffet over at vi ikke fikk gjennomslag for en tilsvarende ordning for lektorene i skoleverket, sier Jan Olav Birkenhagen som leder Akademikerne kommune.

Lektorene får et tillegg på om lag 14.000 kroner i 2016 og 12.000 kroner i 2017, samtidig som det settes av midler til lokale forhandlinger. (©NTB)