Når skole og kulturskole tilbyr en kulturskole for alle

Ved Kolstad skole har antall elever i kulturskolen økt fra 7 til 80 på tre år. Hvorfor? Nei, det var ikke bare fordi Trondheim bystyre vedtok tiltak for sosial utjevning i kulturskolen i 2009, selv om dette i seg selv var en bra ting. Nei, det var ikke fordi elever og foreldre plutselig er blitt annerledes. Årsaken er at kulturskole er blitt del av skolen, gjennom delte stillinger, kulturskole i skoletida, og fordi rektorer og lærere samarbeider på en utmerket måte.

Hva har de gjort, hvordan har de fått det til, og hvorfor vil de så gjerne samarbeide? Vi inviterte rektor ved Kolstad skole og Trondheim kommunale kulturskole, en avdelingsleder ved skolen samt en lærer i kulturskolen til en felles samtale, for å få mer innsikt i hva som kan ligge bak denne eksplosjonsartede økningen.

I alt tre lærere har delte stillinger mellom Kolstad skole og Trondheim kommunale kulturskole. Skolens rektor sier at han ikke har noen tro på outsourcing, men at han heller vil ha «innsourcing», som han kaller det. Med det mener han at samarbeidet skal foregå innenfra, som en del av skolehverdagen. Det er ikke hvilke lærere som helst som får ha delte stillinger, nei, disse er spesialplukkede, og det er et kresent utvalg. Disse lærerne har en visjon, de kan og vil undervise i grupper og være del av et kollegium, de møtes av en skole som tar imot dem med åpne armer og inkluderer dem i kollegiet selv om de har kun små stillinger her.

Dette er én nøkkel til suksess, en annen er kulturtirsdagen. Hver tirsdag har elevene 3,5 timers musikkundervisning med band, dans, drama og kor. Lærere fra kulturskolen og skolen utgjør et team på fem eller seks personer som planlegger og gjennomfører kulturtirsdag-opplegget sammen. Styrken kan være at en lærer med lang erfaring med «Rett i band»-metodikk, samarbeider med en som er trygg på å lede store grupper av ungdommer som ikke selv har valgt å gå på spilletime. Sammen er disse lærerne dynamitt! Resultatet er at elevene ikke får nok av disse tirsdagene. De vil ha mer, og de melder seg på kulturskole. På kulturtirsdagen ender skoledagen kl 12, og resten av dagen har så kulturskolen sine tilbud til elevene på Kolstad.

Skolebasert utvikling er et kjent begrep i skolen, og vi forstår at kulturskolen gir skolebasert støtte for skoler i Trondheim. «Vi er to skoler som samarbeider», poengterer kulturskolerektor og forteller hvordan samarbeid mellom kulturskole og grunnskole har foregått i Trondheim i 40 år. I år tilbyr kulturskolen undervisning på i alt 47 steder i Trondheim. Først og fremst på ettermiddagstid, men flere steder også på dagtid, noe som kanskje bare skulle mangle når man ser på kulturskolen som en skole, og ikke bare som en fritidsaktivitet.

Rektor ved Kolstad skole ønsker at flest mulig skal begynne i kulturskolen og ser at i 2016, tross press på målbare resultater, satsing på realfagene og grunnleggende ferdigheter, at kulturfagene må prioriteres opp. Vi hører reflekterte og velinformerte begrunnelser for kunst og kultur i skolen, både fordi det kan styrke læring og mestring generelt, men først og fremst fordi det å oppleve å være del av band, dans eller kor har en egenverdi. Det gir unike opplevelser.

Lederne vil bidra til at disse opplevelsene er del av skolen, der et kvalifisert og motivert personale ivaretar fagene – med de rom og utstyr som trengs. «Du vil ikke tro hvor irriterende det er å stadig mangle de nivoltsbatteriene, gitarstrengene og to-tre ukuleler», forteller kulturskolelæreren. På Kolstad kan han stikke innom avdelingslederen og fortelle om dette, og neste gang er de der, både ledningene og batteriene som trengs. Det er vanskelig å undervise ordentlig ellers.

På Kolstad står det en hel skole bak, med ledere, lærere og utstyr. «Vi trengte to bandoppsett, så vi kjøpte ett hver», nikker skolens rektor til kulturskolens rektor. Nå slipper elevene ved Kolstad å reise inn til byen. De får undervisning på skolen av lærere de kjenner, og i lokaler og med venner de kjenner. Det er helt vanlige ungdommer som bor på Kolstad, og helt vanlige foreldre, søsken og venner. De vil spille ungdomsmusikk, rett i band, og de vil danse. På Kolstad har 52 elever dans gjennom Trondheim kommunale kulturskole.

Det som har skjedd på Kolstad, kan skje overalt dersom skolens ledelse vil, og dersom kulturskolens ledelse fortsetter å være oppriktig opptatt av at elever i skolen skal få god undervisning i kunstfag.

Rektorene snakker engasjert og varmt om den andres virksomhet, skolens rektor er opptatt av at flest mulig av grunnskolens elever også skal ha betalingsplass i kulturskole, kulturskolens rektor vil bidra slik at grunnopplæringa i skolen er best mulig for alle. Han er faktisk ikke så veldig opptatt av om elevene er med i kulturskolen eller ei. De har et brennende, felles ønske: god og forpliktende undervisning i musikk og andre kunstfag for alle.

Vi heier på Trondheim kommune, som får til dette på Kolstad! Samarbeid mellom grunnskole og kulturskole er en stadig tydeligere politisk intensjon, nasjonalt og lokalt. Kulturskole i skolen er en god inngang da, med delte stillinger, sambruk av utstyr og lokaler, og innsourcing i stedet for outsourcing. Med slike skolebaserte tiltak kan samarbeid mellom kulturskole og skole gi mulighet for alle barn til å delta i kulturlivet, og lære et kunstfag på en ordentlig måte – uavhengig av hvor de bor, og hvilken skole de går på.

• Elin Angelo er førsteamanuensis i musikkdidaktikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
• Anne Berit Emstad er førsteamanuensis i skoleledelse ved NTNU