Den kulturelle skolesekken kritiseres for å være topptung

Tone Østerdal, seksjonsleder for kultur i Akershus fylkeskommune, og Karen Espelund, fylkesdirektør for kultur og folkehelse i Trøndelag er kritiske til at så mye penger brukes i Oslo, og meiner pengene heller burde brukes til å lage forestillinger og kulturopplevelser lokalt, melder NRK.

Ifølge Østerdal lurer mange i Den kulturelle skolesekken lokalt på hva som skjer i administrasjonen i Oslo.

– Det har ikke skjedd mye foreløpig, sier Tone Østerdal til NRK.

– Dette kan organiseres enklere, slik at vi kan få mer kultur ut av pengene. Vi undres over både rolle, antall ansatte og ressursbruk, sier Espelund, som foreslår at fylkeskommunen kan overta det meste av ansvaret for Den kulturelle skolesekken.

I Oslo driver 45 ansatte med rapportering, utvikling, rådgivning og forskning. De fordeler også tippemidlene til DKS, som i 2017 var på 270 millioner kroner.

Sjølve tilbudet til elevene blir produsert av om lag 100 årsverk i det offentlige lokalt, sammen med kulturlivet sjøl, ifølge NRK.

Den kulturelle skolesekken ble omorganisert i 2016. Målet var mindre byråkrati. Men ifølge Karen Espelund er dette målet ikke nådd.

Lin Marie Holvik, direktør for Kulturtanken, som er navnet på administrasjonsleddet i Oslo, sier mye er gjort der. Blant anna er en digital portal på plass, og det er satt i gang prosjekter.

– Det tar bare litt tid. Vi har kanskje ikke vært gode nok til å informere om hva vi gjør, sier hun til NRK.

Kulturminister Trine Skei Grande sier til NRK at det sentrale leddet til Den kulturelle skolesekken trengs.

– Bruk av ny teknologi i formidlingen, og styrking av skolesekkens plass i skolen er viktige grep som kommuner og fylkeskommuner ikke kan utvikle hver for seg, sier statsråden.