Gjør barna trygge med drama som eget fag i grunnskolen

Les denne! Gjør barna trygge med drama som eget fag i grunnskolen

Inga Marte Thorkildsen, byråd for oppvekst og kunnskap er begeistret. Hun har besøkt skolen og sett hvordan skolens drama- og teaterpedagoger jobber. På en to dagers konferanse for drama- og teaterpedagoger på Grünerløkka i Oslo sist uke, fikk skoleledere, lærere, barnehagelærere og lærerstudenter ta del i erfaringene med å ha drama som eget fag på tre grunnskoler i Oslo.

Hvordan skal du styrke de praktisk-estetiske fagene, Sanner?

Da Anton Rygg i 2005 begynte som assisterende rektor på Bogstad skole, var skolen helt ny og den hadde fått 350 søkere til 17 stillinger. Rygg lette bevisst etter lærere med kompetanse i dramafaget.

– Jeg skjønte at vi ikke kunne ha 17 dramalærere. Men jeg begynte med en. I 2008 ansatte vi en til. Vår første dramapedagog var også IKT-pedagog og matematikklærer. Selv har jeg ikke ett kurs i drama. Men jeg ville at drama som fag skulle bety noe på Bogstad skole, forteller Rygg.

– Vi fikk også satt av avsindig mye penger på budsjettet til å bygge opp scene, lys og lyd, sa han.

– Hva er avsindig mye penger? spurte Inga Marte Thorkildsen.

– Godt over en million kroner det første året, svarer Rygg.

Måtte jukse dramafaget inn

Siden drama ikke er et eget fag i grunnskolen, måtte Bogstad skole jukse tid til drama inn i andre fag. Det ble norskfaget og musikkfaget til å begynne med.

I 2008 ble dramapedagog nummer to ansatt på Bogstad skole, Åse Olving Lund. Hun forteller:

– Jeg fikk høre at de søkte dramapedagog på Bogstad skole, så jeg dro opp og spurte etter assisterende rektor. De sa at han satt i salen og styrte lyd og lys. Det var nesten ikke til å tro. Men da jeg gikk ned trappen, fikk jeg se en assisterende rektor som virkelig var involvert i forestillingen.

• Barna blir gode konfliktløsere gjennom dansen

Rygg svarer: – I dag får vi rektorer gjerne høre at lærere ikke får til noe uten at de har ledelsen i ryggen. Men det er jo blitt en floskel. Jeg vil heller si at jeg aldri hadde fått etablert drama som eget fag på vår skole uten dyktige og kompetente dramapedagoger.

I 2006 satte skolens første dramapedagog opp Peer Gynt for 4. og 5.-klassinger. Han fikk også med seg studenter i dramafaget som bidro med ekstra kompetanse, noe skolen har fortsatt med senere.

– Andre året fikk vi med flere klassetrinn og dramatiserte Pulverheksa. Med Åse hadde vi nå en dramalærer på hver base. Vi hadde også aldersblandede klasser med elever fra 5. til 7. trinn. Åse var dessuten kontaktlærer med en spesiell interesse for å bygge relasjoner mellom elever.

Tar av timene til fysisk aktivitet

I 2008 begynte skolen å jobbe med å få drama inn som eget fag på timeplanen. Det første som ble gjort, var å ta av tiden som skulle brukes til fysisk aktivitet på barnetrinnet. Argumentet var at drama også er fysisk krevende. Nå bruker alle elever på 5. og 6. trinn en time fysisk aktivitet til drama.

Olving Lund forteller: – På femte trinn blir elever kjent på tvers av klasser, vi skaper klare og trygge rammer, vi lager rollespill, lar elevene improvisere. Det spesielle med Bogstad skole er at elevene ikke kan velge bort dramafaget. Jeg har også erfart at elever som synes det er vanskelig å komme på skolen, kommer til dramatimene. Noen elever trenger å få være sammen andre i en positiv setting.

Etter hvert har Bogstad skole satt opp En midtsommernatts drøm, Mio min Mio, Charlie og sjokoladefabrikken og mange andre stykker. Elevene på sjette trinn får vite hvilket stykke som skal settes opp i oktober og det spilles i februar. Elevene begynner med å lese manus.

Dette sier to elever: «Det å måtte øve hjemme og på skolen var tøft. Jeg ble litt sliten. Men jeg har aldri hatt så mye innlevelse i noe». «Mitt beste minne var når vi skulle ha den første kveldsforestillingen. Jeg var så redd. Men på skolen ble jeg møtt med smil og klemmer. Jeg gikk på scenen uten å tenke på at publikum var der. Det var helt magisk.»

– Forestillingene har gjort at elever som aldri har turt å gjennomføre en presentasjon endelig tør.

Hvordan lykkes med dramafaget?

Olving Lund og Rygg fikk flere spørsmål om hva som skal til for å lykkes. Rygg understreker at man ikke bare kan sette drama på timeplanen og så ordner resten seg av seg selv. Kompetente fagpedagoger er viktig. Det samme er involvering av resten av personalet.

– Men det er ikke sånn at alle lærere skal ta i bruk drama som metode i sin undervisning. Ikke alle lærer ønsker det. Da må de få slippe. Også elever kan få ulike oppgaver. De som ikke vil stå i front på en scene kan for eksempel bidra med å kjøre lys og lyd. For å oppnå gode skoleresultater, så pøs på med kompetanse og midler, er rådet fra rektor.

Leder for Drama- og teaterpedagogene, Kari Strand, ledet konferansen. Hun håper at flere blir oppmerksomme på hva drama kan bety for elever. Etter at Ludvigsen-utvalget leverte sin utredning i 2015, har de håpet på poltisk støtte til å innføre drama som eget fag på noen trinn i grunnskolen.

Drama- og teaterpedagogene laget en utredning om faget i 2016 og samme år aksjonerte de ved å ta over undervisningen på 70 skoler rundt i landet for å få oppmerksomhet rundt fagfeltet sitt. Etter det påla stortinget regjeringen å utarbeide en handlingsplan. Det har ennå ikke skjedd.