Nye bøker fra Pax og Spartacus

Det er frilansjournalist Bår Stenvik som nå kommer med boka "Skitt. Mennesket, møkka og kulturen". Han tar utgangspunkt i egne livserfaringer, oppvokst som han er på en gård med dyr i fjøset. I kontakt med husdyr får vi nærkontakt med møkk, vår egen skyller vi mest mulig diskret ned i do. Den synlige skitten ledsages lett av den usynlige skitten, ofte forbundet med bakterier. Stikk i strid hvordan vi vil ha det i våre nære omgivelser, går vi på kino og nyter filmer der "gørra" flyter. Flekkede og skitne dongeribukser har til tider vært høyeste mote. Slik formidlet Stenvik sitt bokprosjekt da forlaget Pax hadde sin høstlansering.

Vil helt sikkert skape diskusjon i klassen

Utdanning spurte Stenvik, som er av relativt ung årgang, om han trodde ei slik bok ville skape interesse i en klassesammenheng i skolen. Unnskyld jenter at vi skriver dette, men det er dere som oftere enn guttene sier "æsj" om det litt ureine man mer eller mindre tilfeldig kan møte i hverdagen. Gutter og jenter er kanskje forskjellig oppdratt, eller de har ulik erfaring fra lek.
- Ja, det tror jeg så absolutt. I denne boka er også perspektivet utvidet. Det er sentralt både i filosofi og ikke minst i religion hva som er rent og hva som er skittent. Jeg spør også i boka hvorfor er holdningene til skitt ulik hos folk. Paradoksalt både trekkes vi mot det skitne og vi avskyr skitt.

Valgkampanalyse

Ei bok som kommer ut om noen dager er professor Sigurd Allerns "Fjernsynsvalgkampen". Han har studert valgsendingene på TV fra 1961 og til og med 2009. Han viser at det i dette tidsrommet har vært en utvikling fra partistyrte til journaliststyrte vaglsendinger. Og han mener at en viktig årsak til denne endringen er journalistikkens profesjonalisering. Litt i samme gate er professor Ragnar Waldahls bok "Politiske meningsmålinger". Han viser at det i den politiske debatten tillegges disse målingene for stor vekt, og spesielt av de som bestiller slike målinger. Ifølge Waldahl er årsaken til dette at både journalister og offentligheten ellers mangler innsikt i de begrensninger som ligger i slike målinger, derfor misbrukes de. Kanskje et tema å ta opp i samfunnskunnskapstimene i videregående skole?

"Alt"om vikingenes erobringer

Beretninger fra vikingtida holdes levende. Flere årlige arrangementer i Norge er tuftet på hendelser fra den gangen, bl.a. på Stiklestad. Nylig hørte vi et foredrag av en fransk språkprofessor som viste hvor mange ord i Normandie som hadde norrønt opphav, spesielt slike som hadde tilknytning til sjø og båt. Historiker Kim Hjardar og konservator Vegard Vike har skrevet praktboka "Vikinger i krig". Den er utgitt av forlaget Spartacus. I boka finner vi et instruktivt kart som viser det store området det fins spor etter vikingene, fra Canada i vest til Kaspihavet i øst, fra Bjarmeland (Nordvest-Russland) i nord til Nord-Afrika i sør. Boka er gjennomillustrert. Synet på vikingene har skiftet mellom det at de var usiviliserte barbarer og at de var fredelige handelsmenn. Forfatternes hensikt har vært å lage et balansert syn på hva slags framferd vikingene hadde.

Utfordringen har vært stor for Jared Diamond når han i boka "Våpen, pest & stål" har villet forklare hvorfor sivilisasjonene på de ulike kontinenter har utviklet seg forskjellig. Diamond er professor i geografi og fysiologi ved Universitetet i California. Han motsier hypotesen at dette skyldes genetisk medfødte egenskaper. Årsaken er heller miljø og geografiske forhold. Det de fleste som lesere denne boka vil få endret sin forståelse av verden.

I 23 av sine 30 år som tysk keiser besøkte Wilhelm II Norge. Skribent Svein Skotheim spør i boka "Keiser Wilhelm i Norge" hvorfor keiseren var i Norge så mange ganger, ja, sammenlagt tilbrakte han fire år i Norge. Han kom med sitt skip "Hohenzollern", som i årenes løp var innom mange steder langs norskekysten. Skotheim skriver også om at de problemer keiseren hadde i sitt hjemland – han fikk nærmest skylda for at første verdenskrig brøt ut.