Evalueringen av endringene i opplæringsloven viser at skolene tar tak i mobbesaker raskere enn før, men skolene peker på at arbeidsmengden er stor, og at definisjonsmakten i for stor grad får ligge hos enkeltelever og foresatte. Illustrasjonsfoto: Pixabey
– Fylkesmennene er blitt foreldrenes «advokat»
En evaluering av den nye opplæringslovens kapittel 9a viser at mobbesaker blir tatt tak i raskere. Men flere skoler og skoleeiere frykter for læreres rettsikkerhet, melder om mye dokumentasjonsarbeid og mener sakene ofte blir ensidig belyst fra eleven og foreldrenes perspektiv.
Et nytt kapittel i opplæringsloven ble innført fra 1. august 2017. På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Deloitte nå evaluert hva lovendringen har ført til. De konkluderer med at det har skjedd tydelige endringer i skolenes praksis.
– Et gjennomgående funn er at det utarbeides flere aktivitetsplaner enn det tidligere ble fattet enkeltvedtak, noe som indikerer at skolene sørger for en systematisk oppfølging av langt flere situasjoner der elever ikke har det trygt og godt, enn de gjorde tidligere. Skolene rapporterer også i stor grad at de tar raskere tak i saker enn før, heter det i rapporten.
Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) roser utviklingen i en pressemelding.
– Vi ser en tydelig forbedring i skolenes praksis. Skolene lager flere aktivitetsplaner, de jobber mer systematisk både forebyggende og i oppfølgingen av enkeltsaker og tar raskere tak i saker enn før. Dette er et godt steg i riktig retning, sier Sanner.
Opplæringslovens kapittel 9a
Et nytt kapittel 9 A i opplæringsloven ble innført med virkning fra 1. august 2017.
Intensjonen var blant annet å styrke rettighetene til elever som blir mobbet og deres foreldre, samt å lovfeste tydeligere krav til hva skolene skal gjøre når elever blir mobbet eller av andre årsaker ikke har det trygt og godt på skolen.
De mest sentrale endringene i kapittelet var:
- Lovfesting av nulltoleranse mot mobbing og andre krenkelser
- Innføringen av en aktivitetsplikt som erstatning for den tidligere vedtaksplikten
- Innføring av en skjerpet aktivitetsplikt i saker der noen som arbeider på skolen krenker en elev
- Innføring av en håndhevingsordning, som gir elever og foreldre adgang til å melde en sak til fylkesmannen dersom skolen ikke har gjort nok for å sikre elevens rett til et trygt og godt skolemiljø. Fylkesmannen kan vedta hva som må gjøres for å sikre at eleven får det trygt og godt på skolen. Utdanningsdirektoratet er klageinstans for vedtakene fattet av fylkesmannen.
- Adgang til å ilegge skoleeier tvangsmulkt dersom fylkesmannen og/eller Utdanningsdirektoratets vedtak etter håndhevingsordningen ikke følges opp.
- Krav til at skolen skal informere elever og elevenes foreldre om deres rettigheter og skolens plikter.
Men i rapporten kommer det frem at skoler og skoleeiere også påpeker at lovendringen har hatt en del negative konsekvenser.
Får definisjonsmakten
Flere skoleeiere bekymrer seg for om terskelen for hva som regnes for en skolemijløsak er blitt for lav. Skolene rapporterer om at det, på grunn av dokumentasjonsplikten, er arbeidskrevende å følge opp aktivitetsplikten. Og at selv om lovendringen har ført til at elevens stemme vektlegges i større grad enn før, kan det ha uheldige følger:
– I situasjoner der det er flere involverte, med svært ulike oppfatninger av hva som har skjedd, opplever enkelte at eleven som meldte å ikke ha det trygt og godt på skolen i for stor grad får definisjonsmakten, heter det i rapporten.
Det blir også vist til at den subjektive opplevelsen medfører at skoler bruker mye tid på å følge opp saker som skolen selv ikke ville definert som en sak, for eksempel knyttet til vanlige irettesettelser eller uenigheter i vurderingssituasjoner. Og enkelte saker blir "evighetssaker" ettersom aktivitetsplanen skal opprettholdes til eleven sier at han eller hun opplever å ha det trygt og godt.
Dessuten problematiserer skolene nettopp det mange trakk frem da lovendringen ble innført: Om de ansattes rettssikkerhet i tilstrekkelig grad ivaretas når det er elevens subjektive opplevelse som skal vektlegges i disse sakene.
"Foreldrenes advokat"
- Det oppleves av mange skoleeiere og skoler at det kan være krevende å balansere hensynene i både opplæringsloven og arbeidsmiljøloven, og at det er problematisk at lærere eller andre ansatte ved skolen som beskyldes for å krenke en elev ikke i tilstrekkelig grad får mulighet til å uttale seg og komme med sin versjon av saken. I tillegg opplever skoler og skoleeiere at regelverket i noen tilfeller brukes som et pressmiddel mot skolene, ved at elever og/eller foreldre har truet en ansatt eller skolen om å melde en sak etter den skjerpede aktivitetsplikten, står det i rapporten.
Flere skoleeiere og skoler opplever at saker behandlet hos fylkesmannen ofte blir ensidig belyst fra eleven og foreldrenes perspektiv, og gir uttrykk for at fylkesmannen i mange sammenhenger fremstår som «foreldrenes advokat».
Mange skoler er usikre på hvem som har partsrettigheter i håndhevingssakene, og dermed kan få innsyn i dokumentene.
– Det blir av mange av de intervjuede aktørene stilt spørsmål ved om de som beskyldes for å ha krenket en elev bør ha partsretter etter forvaltningsloven, med rett både til innsyn og uttalelse, skriver Deloitte.
Skoleeiere reagerer også på at de, i saker der de ikke er blitt involvert før vedtak er fattet, kan ilegges tvangsmulkter om de ikke følger påleggene fra fylkesmannen. Og at fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet kan fatte vedtak om spesifikke tiltak som skolen må iverksette, selv om skole og skoleeier mener at tiltakene er uhensiktsmessige, eller kan ha negativ innvirkning på andre elever.
LES OGSÅ: FRYKTER AT OPPLÆRINGSLOVENS 9A KAN BRUKES TIL Å "TA" LÆRERE
LES OGSÅ: "KRENKEPARAGRAFEN" LEGGER TIL RETTE FOR KORSTOG MOT LÆREREN
Vil se på rettssikkerheten til de ansatte
Også kunnskapsministeren erkjenner at det er utfordringer å ta tak i:
– Det er viktig å sikre lik forståelse og lik praksis av regelverket. Dette sikrer at alle elever har de samme rettighetene, uavhengig av hvor de bor eller hvilken skole de går på. Jeg vil også se nærmere på praktiseringen av regelverket om at det er den som mobber, og ikke den som blir mobbet som må bytte skole dersom andre tiltak ikke virker. Vi vil også vurdere nærmere om rettssikkerheten til de ansatte på skolen ivaretas i tilstrekkelig grad gjennom dagens regelverk, sier Sanner i pressemeldingen.
Utdanningsdirektoratets direktør, Hege Nilssen, uttaler at de vil se nærmere på flere av punktene fra Deloitte-rapporten.
– Vi synes det er gledelig at det har skjedd tydelige positive endringer i skolenes praksis som følge av lovendringene. Likevel vil vi se nærmere på kravene til dokumentasjon og om regelverket kan gjøres tydeligere. Vi jobber også med hvordan fylkesmannen involverer skoleeier på en hensiktsmessig måte i disse sakene som handler om enkeltelevers rettigheter, sier Nilssen.
