Kritiske til nytt ekspertutvalg
Kunnskapsministerens siste ekspertutvalg blir møtt med skepsis hos Utdanningsforbundet.
Publisert
Sist oppdatert
– Jeg vil ha en skole som løfter alle elever faglig uavhengig av bakgrunn. I dag er det store forskjeller mellom skoler. Vi må finne ut mer om hvorfor noen lykkes, og hva vi kan gjøre for at flere skoler lærer av de som er flinke til å løfte elevene sine, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, i en pressemelding.
Nå setter han ned et nytt ekspertutvalg som skal se på hvordan skoler og skoleeier kan bidra mer til elevenes læring.
Men utvalget møter skepsis hos Utdanningsforbundet.
– Nå er vi lei av å bli løfta. Vi vil gå selv, sier sentralstyremedlem Thom Jambak.
– Profesjonalisering utenfra
SSB og Utdanningsdirektoratet (Udir) har siden 2017 publisert skolebidragsindikatorer for grunnskolen og videregående skole. Indikatorene forsøker å gi svar på hvor mye skolene bidrar til elevenes resultater, når man tar hensyn til foreldrenes utdanning, inntekt og innvandrerbakgrunn og elevenes tidligere resultater.
Med utgangspunkt i disse undersøkelsene skal ekspertgruppen undersøke hva som skiller skolene og hvordan de skolene som lykkes best med å løfte elevene jobber, heter det i pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet.
Det er sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, Thom Jambak, skeptisk til:
– Skolebidragsindikatorene måler bare en liten del av det oppdraget vi har som lærere. At de skal bygge politikk og system ut ifra slike smale indikatorer, det er jeg veldig skeptisk til, sier Jambak.
I et debattinnlegg på utdanningsnytt i desember 2018 skriver Jambak også at han mener indikatorene utsetter skoleledere og lærere for et press til å sette bedre karakterer enn det er grunnlag for.
– I tillegg er jeg kritisk til at det settes ned nok et ekspertutvalg som skal se på skolen utenfra. Dette er blitt en trend, at skolen skal profesjonaliseres av andre enn lærere, sier Jambak.
Les også: Skolebidragsindikatorene er et nyttig verktøy for de videregående skolene
– For smalt
Hans sentralstyre-kollega Tormod Korpås er av samme oppfattelse.
– Jeg skulle likt å se at Sanner hadde inkludert en lærer, en fra profesjonen, i utvalget også, sier han, og legger til at selv om man må erkjenne at det er en utfordring med forskjeller mellom skoler, så mener han utvalgets oppdrag er for smalt.
– Skolebidragsindikatorene sier noe om grunnskolens bidrag til elevenes grunnleggende ferdigheter i engelsk, lesing og regning. Men Udir selv presiserer at utover dette sier de ikke noe om skolens bidrag til elevenes læring i andre fag. De sier heller ikke noe om skolens evne til å ivareta andre deler av skolens oppdrag.
Skal møte lærere
Kunnskapsminister Jan Tore Sanner mener derimot at måten utvalget skal jobbe på, veier opp for at det ikke sitter en lærer blant medlemmene.
– Dette utvalget skal ikke bare snakke med én lærer, de skal snakke med mange. Mens del en av arbeidet består i analyse av skoleindikatorene, samt elevundersøkelsen og nasjonale prøver, skal medlemmene ut å møte nettopp lærere, skoleledere og skoleeiere i del to. De skal tett på, sier Sanner.
– Men er skolebidragsindikatoren et smalt utgangspunkt for utvalgets arbeid, ettersom den bare sier noe om få fag og et liten del av det skolen og lærere bidrar med?
– Skolebidragsindikatoren sier ikke alt. Det gjøre ikke karakteren eleven får i faget heller, men den sier noe viktig, og den gir oss mer kunnskap enn for eksempel nasjonale prøver, fordi man korrigerer for elevens bakgrunn. Skolebidragsindikatoren sier noe om i hvilken grad skolen løfter elevene.
Sanner er også uenig i påstanden om at skolen profesjonaliseres utenfra.
– Vi er i innspurten på fagfornyelsen nå, den største fornyelsen av norsk skole siden kunnskapsløftet. Lærerne og lærerorganisasjonene har vært inkludert i det arbeidet, og vi har hatt et tett samarbeid med referansegruppene hele veien, sier Sanner.
– Så er det sånn at noen ganger kan det også være sunt å få synspunktene til noen utenfra. Men poenget her er at ekspertutvalgets arbeid skal gi oss begge deler.
Første delrapport fra ekspertuvalget skal leveres våren 2020. Fristen for levering av hovedrapporten er satt til februar 2021.