Trine Skei Grande på kontoret sitt i Stortinget i 2013.

Arbeidsjernet

Da Utdanning laget portrettintervju med Trine Skei Grande i 2013, drømte hun om regjeringsmakt. Knut Arild Hareide foreslo hvilken ministerpost han mente hun burde få. Det var akkurat den hun ønsket seg.

Publisert Sist oppdatert

Hun våkner til radioens nyhetssending klokka seks og er sjelden hjemme før ti. Men Trine Skei Grande er like blid og full av fornybar energi. Drømmen er regjeringsmakt.

Venstrelederens to 13-åringer hopper av og til ut av vinduet. Men Gamlebyens barnevern kan ta det rolig. Det dreier seg om omplasseringskattene Esmeralda og Nelson som lander på myke poter. Heller ikke dyrevernere bør bekymre seg. For kattene stortrives som Skei Grandes to samboere.

Dette portrettintervjuet sto på trykk i Utdanning nr. 2 / 2013.

Navnene er hentet fra barne-TV. Nelson er oppkalt etter Mr. Nelson i «Pemille og Mr. Nelson ». Esmeralda etter katten til «Fru Pigalopp»

Hun hadde også en katt som het Hagbart, men jeg hadde en gullfisk som het Hagbart, så da ble det Nelson, forteller Skei Grande.

– Nå når de er blitt så gamle, synes de det er litt skummelt å være ute, så de hopper fort inn igjen, legger hun til.

Denne våren skal Trine Skei Grande drive valgkamp for Venstre landet rundt, På dagsordenen står blant annet partiets fire hjertesaker: Skole, miljø, småbedrifter og velferd. Temaene sorterer under minst fire ministerposter.

Men blir det regjeringsskifte etter stortingsvalget neste høst, og Venstre kommer med i regjering, har Skei Grande allerede ropet hvilken ministerpost hun foretrekker Venstrelederen er mer enn klar for å dytte kunnskapsminister Kristin Halvorsen ned fra taburetten.

– Her er det selvsagt mange hvis, men Venstre jobber for regjeringsmakt, fastslår Skei Grande.

Hun kommer utvilsomt til å takke ja til ministerjobb hvis Erna Solberg skulle ringe.

Hareides kunnskapsminister

Knut Arild Hareide, partileder i Kristelig Folkeparti, har allerede lansert hvem han synes bør ta over Halvorsens jobb. Det gjorde Hareide på Unios årskonferanse på Sundvollen i Buskerud i desember 2012. Venstrelederen er hans klare kandidat.

Skei Grande vil gjerne gjenreise Venstre som skoleparti. På skrivebordet sitt finner hun et sitat: Venstrestaten fra 1884 til 1940 var «skolefolkets storhetstid», skriver professor Rune Slagstad i maktanalyseboka De nasjonale strateger.

– Dit skal vi tilbake, slår hun fast.

Trine Skei Grande (43)

  • Leder i Venstre og stortingsrepresentant for Oslo. Medlem i kirke-, utdannings-og forskningskomiteen og kontroll- og konstitusjonskomiteen, samt tre andre komiteer. Har vært bydelspolitiker i Oslo, blant annet skolebyrård.
  • Sosialøkonomi grunnfag fra Universitetet i Trondheim, samt historie grunnfag og statsvitenskap mellomfag fra Universitetet i Oslo.
  • Har undervist på Hunn barneskole i to måneder og på Levanger videregående skole i toar. Ikke pedagogisk utdanning.
  • Aktuell Medlem av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i åtte år.

Utdanning møter en sprudlende opplagt Venstreleder på kontoret i Stortinget. Dagen etter skal valgkampen sparkes i gang med fest hos Arcus, meddeler hun på Facebook, ett av de sosiale mediene der Skei Grande utfolder sin ytringsfrihet og sine digitaie ferdigheter. Mobilen og lesebrettet er sjelden utenfor superbrukerens rekkevidde.

Da Dagbladet avslørte at hun hadde høyest mobilregning av samtlige stortingsrepresentanter i 2010, sa Skei Grande at det koster med tilgjengelige folkevalgte. Og da VG kåret henne til Stortingets twitterdronning i 2012, forklarte Venstrelederen at hun bruker mye tid på å svare på meldinger fordi det gjør det morsommere å være politiker.

Selv om Skei Grande leker med utdanningsministertanken, har hun politisk erfaring nok til å vite at veien dit er lang og usikker. Ved stortingsvalget i 2005 hadde Venstre en oppslutning på 5,9 prosent. I 2009 dalte oppslutningen til 3,9 prosent. Venstre satt igjen med bare to stortingsrepresentanter; Skei Grande og Borghild Tenden.

En kløpper på digitale verktøy

Nederlaget førte til at hennes forgjenger. Lars Sponheim, pakket ryggsekken og forsvant over fjellet til Bergen. Et klart nei til å sitte i regjering med Fremskrittspartiet fikk skylda. Da Trine Skei Grande tok over i 2010, hadde analytikerne liten tro på at hun ville klare å gjenreise Venstre. De tok feil. Ved kommunevalget i 2011 gjorde Venstre sitt beste valg siden 1971 og endte med en oppslutning på 6,3 prosent. Medlemstallet peker også oppover.

- Det aller viktigste er å satse på lærerne, uttalte Skei Grande i 2013.

Venstrelederen er en kløpper på digitale verktøy. Når hun får fatt i en tekniker som tester lydanlegget inne i stortingssalen, spør hun utålmodig når hun får mulighet til å lade mobilen fra plassen sin inne i salen.

– Om jeg har fritid, sier Venstres leder, og smaker litt på ordet. En stortingsgruppe på to grenser nesten til ekstremsport, synes hun.

Målet nå er 7 prosent og 10 -12 representanter på Stortinget. Slik håper hun på mer fritid.

Overskriften på et intervju i Nettavisen i desember 2012 er: Jeg savner en kjæreste.

– Veldig tabloid, synes Venstrelederen. Hun mener det ville vært mer oppsiktsvekkende om hun ikke savnet det. Samtidig innrømmer hun at livet som partileder og stortingsrepresentant gir lite tid til andre samboere enn Esmeralda og Nelson.

Lei av å bli oversett

Skei Grande synes det er på høy tid at Utdanning innfinner seg på kontoret hennes: Etter åtte år i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen kan hun ikke huske å ha sett ett eneste intervju med bilde på trykk i Utdanning.

Venstrelederen har nok ikke finlest alle utgavene av Utdanning, men det stemmer at hun oftere dukker opp i Utdanningsnytt på nettet. Skei Grande er lei av å bli oversett, i særdeleshet av den rødgrønne regjeringen.

– Forslag fra opposisjonen avvises konsekvent.

Det skjer også når regjeringen egentlig er enige med oss. Da fremmer de heller egne forslag som til forveksling ligner våre, sier hun.

På spørsmål om hva som er de viktigste skolepolitiske sakene for Venstre, ramser hun kjapt opp.

Klassebilde fra Øysletta skole. Skolen var egentlig en fådelt skole, men de var et stort kull. I klassen min var det 18 elever.

– Det aller viktigste er å satse på lærerne. Vi vil ha femårig masterutdanning for alle lærere og gi alle som er i skolen rett og plikt til etter- og videreutdanning- Blant annet har vi foreslått at det utarbeides en plan for å kvalifisere de 9000 som i dag jobber i skolen uten godkjent utdanning. Kvalifiserte lærere er mye viktigere enn utvidet timetall, leksehjelp og frukt og grønt, understreker Skei Grande.

Flere yrkesgrupper i skolen

Hun vil dessuten at det skal bli slutt på at lærere skal ta seg av alle andre oppgaver enn å undervise. Derfor vil hun ha flere yrkesgrupper inn i skolen som kan bistå lærerne, understreker hun.

Oppslagstavla til Trine Skei Grande er stappfull av minner, hilsener og bilder. Noen av bildene er av venner og familiemedlemmer.

– Når jeg kikker på bildene, så er jeg liksom litt sammen med dem, sier hun.

Bak henne henger Venstre-høvdingen Johan Sverdrup. I likhet med sin forgjenger, tidligere Venstreleder Odd Einar Dørum, er Skei Grande opptatt av god kontakt med grasrota. Derfor har begge invitert seg til skoler og barnehager.

Skolejente i Overhalla.

Legger du våre Oslo-kart oppå hverandre, har nok Odd Einar og jeg besøkt samtlige skoler i Oslo, hevder Skei Grande.

Det siste året har i tillegg Venstres representanter landet rundt blitt sendt på 300 skolebesøk. Venstrelederen oppsummerer at økt byråkrati stadig nevnes.

For mange krav til rapportering

Veldig mange lærere klager på kravet til dokumentasjon og rapportering. Her ønsker Venstre å bidra til at det ryddes. Problemet er å få konkrete svar på hva som skal vekk. Det meste har jo gode intensjoner, men lærere kan ikke løse alle samfunnsproblemer.

– Hører du noe fra Dørum?

– Hver dag, repliserer Skei Grande og ler. Vi hadde møte senest i går. Nå er han jo i bystyret.

Venstrelederen rekker over et imponerende antall intervjuer i ulike kanaler og med ulike temaer i løpet av en uke. Hennes digitale ferdigheter er en viktig årsak. Hun er overbevist om at digitale verktøy også kan bidra til å avbyråkratisere skolen.

Var selv ufaglært lærer

Skei Grande har selv vært såkalt «ufaglært lærer». Da hun underviste på Levanger videregående skole fra 1992 til 1994, hadde hun flere år bak seg på universitetet, men praktisk pedagogisk utdanning, har hun ikke.

Det var kanskje ikke noe stort tap for skolen å miste meg som lærer, sier hun beskjedent, men legger til at hun vil at andre som mangler pedagogisk utdanning, skal få rett til å ta det.

Skei Grande vokste opp i Overhalla i Nord-Trøndelag og gikk på Øysletta skole, en grendeskole som er foreslått nedlagt i 2013.

Vil noen at du skal hjelpe til med å redde skolen?

– Jeg fikk en henvendelse i helgen med spørsmål om kommunen har lov til å legge ned skoler, og da måtte jeg meddele at det har den. Og kan skje er det fornuftig, sier hun og tegner et kan over hjembygda der elva Namsen står sentralt.

Trine og bestevenninnen Anne Ovidie.

– Jeg hadde en venninne som bodde et steinkast unna den skolen som ligger her, men hun ble fraktet i buss helt bort hit, sier hun og peker på en annen firkant.

Målet var å hindre nedlegging av sistnevnte skole. Sosialøkonomen og kommunepolitikeren er opptatt av effektiv drift, mer enn av nostalgi.

Håndverker-foreldre ble lærere

Faren, som døde for fem år siden, drev egen snekkerbedrift. Moren, som fremdeles bor i Overhalla, er utdannet skredder. Begge foreldrene endte sine yrkeskarrierer som «ufaglærte lærere». Faren underviste på bygg og anlegg på Grong videregående.

Moren var assistentlærer i faget kjole- og draktsøm samme sted.

Farens snekkerbedrift var nylig framme i media da Skei Grande tok opp kampen mot LOs mektige leder Roar Flaathen. LO- lederen kritiserte Venstre for brutalisering av arbeidslivet, fordi partiet lover å myke opp adgangen til midlertidige ansettelser.

Da Venstre avholdt sitt landsstyremøte i desember 2012, uttalte Skei Grande: «Jeg blir kvalm når de i LO snakker om brutalisering av arbeidslivet»

– De praktiserer millimeterrettferdighet for sine egne medlemmer, men bryr seg ikke om de enorme urettferdighetene i det norske sosiale sikkerhetsnettet.

For å illustrere hva hun mente, fortalte hun om da faren fikk hjerteinfarkt og bekymringen i familien for hvordan det skulle gå rundt økonomisk da faren var ute av stand til å drive snekkerbedriften fra sykesenga.

– Sånn lærte jeg som seksåring at det å være selvstendig næringsdrivende betydde at min pappa ikke hadde like mange rettigheter som andre pappaer da han ble syk, sa hun.

Vil ha universelle ordninger

I ettertid beklaget hun uttrykket hun brukte, men hun angrer ikke på budskapet

– Venstre har gjennom historien gått i bresjen for en rekke universelle ordninger, ofte i nært samarbeid med fagbevegelsen. Poenget er at vi vil at ordningene skal gjelde uavhengig av organiserings- og tilknytningsform, sier hun.

Skei Grande har to søstre, en i Lier i Buskerud og en i Oslo. Den ene søsteren er utdannet førskolelærer og jobber i barnehage. Den andre jobber i fagforening. Dessuten har hun fire voksne tantebarn som hun har god kontakt med. Familien betyr mye for Skei Grande. Hun har også en grandnevø på fire som hun setter stor pris på å tilbringe tid med.

Den januardagen vi møter Skei Grande på Stortinget, er det møtefri dag, og vi får komme inn i stortingssalen. Her tester de lydanlegget. Skei Grande lurer på når hun får mulighet til å lade mobilen fra stortingsplassen sin.

– Skal ikke dere følge med på det som skjer i salen? spør teknikeren spøkefullt.

– Internett og mobiltelefonen er kommet for å bli, repliserer Skei Grande.

Ønsker seg mer tid til kultur

Det hun gjerne kunne tenkt seg mer tid til, er kultur. Hun er glad i musikk og sang i skolekor.

Faren var en dyktig musiker som spilte trekkspill i flere orkestre. Også Venstrelederen kan spille trekkspill, men innrømmer at det sjelden skjer nå.

På fanget til faren, Helge H. Grande. Han drev egen snekkerbedrift, var musiker og endte sin karriere som ufaglært lærer i videregående.

I et leserinnlegg i Namdalsavisa i 2011 skriver hun: «Mine beste minner fra skoleårene er av dyktige lærere som kan faget sitt og har evnen til å engasjere alle, både de skoleflinke og de som helst vil ut og gjøre noe nevenyttig. Derfor må lærerne få større frihet til å tilpasse undervisningen til den enkelte elev.

– Det er i år 80 år siden det ble utnevnt en utdanningsminister fra Venstre, Knut Liestøl. Nå er det sannelig på tide med en ny, synes Skei Grande.

Fredag 24. januar 2020 ble hun utnevnt til kunnskapsminister i Solbergregjeringen.

Trine Skei Grande vokste opp i Overhalla i Nord-Trøndelag og gikk på Øysletta skole. Nå er grendeskolen blitt Montessoriskole.

Powered by Labrador CMS