Styring, kvalitet og samfunnsoppdraget

Gjennom noen ganske utdanningsturbulente år på 1990-tallet og 2000- tallet ble den norske skolen endret totalt. Det ble skapt en forestilling om at skolen ikke var god nok og at skolen måtte endres radikalt. I 2002 la Kvalitetsutvalget frem en delinnstilling som beskrev noe de kalte et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. Dette ble fulgt opp gjennom stortingsmelding 30 i 2003-4 og et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem ble innført i 2004.

Dette systemet skulle bidra til kvalitetsutvikling gjennom kunnskap om tilstanden i sektoren. Politikerne mente at ved å synliggjøre resultater i skolene ville det bidra til ansvarliggjøring i skolene gjennom trykk fra både skolene selv og andre interessegrupper som kunne tolke resultatene. Systemet består i dag av tester, nasjonale prøver, tilsyn, internasjonale tester, forskning og evaluering.

Dessverre var det ingen som tenkte på å definere begrepet kvalitet. Siden kvalitet forbindes med noe verdifullt, er ingen motstander av god eller høy kvalitet. Det har nok også ført til at kvalitet har blitt et honnørord og en masteridé som til stadighet brukes, uten at begrepet har noe klart meningsinnhold. Kvalitet er et hyppig brukt begrep i den offentlige debatten nasjonalt og internasjonalt, både om utdanning og andre tjenestetilbud som det offentlige har ansvar for.

Kvalitetsutvalget understreker selv at grunnopplæringen må ha både et utdannings- og danningsperspektiv. Men det kommer også tydelig frem at det er nødvendig med nasjonal styring, mål og rammer for grunnopplæringen. I kvalitetsvurderingssystemet er det de grunnleggende ferdighetene som blir gjenstand for måling, dannelsesdelen av skolens formål kommer i bakgrunnen.

Kvalitetsutvalget bruker selvsagt begrepet «kvalitet» hyppig i sin NOU, I første rekke — Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle. Det er også flere sammensatte ord, som for eksempel, kvalitetsutvikling, kvalitetsforbedringer, kvalitetssikringssystemer, livskvalitet og læringskvalitet. I tillegg brukes begrepet i fraser som «kvalitetssterk grunnopplæring», «økt kvalitet i læringsutbytte», «kvalitetsfremmende tiltak» og, ikke minst, «resultatkvalitet».

Les også: Hvilken kvalitet skal NKVS vurdere, og for hvem?

Utvalget identifiserte tre typer kvalitet i opplæringen for barn og unge: resultatkvalitet, strukturkvalitet og prosesskvalitet. Utvalget mente at de tre kvalitetsområdene stadfester et kvalitetshierarki der resultatkvaliteten er det overordnede kriterium siden skolens viktigste formål er at elevene lærer.

Vi som er lærere eller jobber innenfor utdanningssektoren, kjenner igjen disse formuleringene og denne bruken av begrepet kvalitet. Det er bare å erkjenne at denne retorikken har fått stor betydning for hvordan vi snakker om og beskriver utdanningssektoren i dag.

Det er interessant at kvalitetsutvalget i sin NOU skriver at ulike land definerer kvalitet ulikt, mens de selv ikke definerer begrepet i det hele tatt. Jeg ville tro det skulle være grunnleggende å definere et så sentralt begrep, og det er vanskelig å forstå at selve grunnlaget for arbeidet ikke ble definert. Spesielt når vi i etterkant har sett at det har fått så store konsekvenser for norsk utdanning.

I dag er det heller ingen enighet om én definisjon eller beskrivelse av kvalitet, verken generelt eller innenfor utdanningsområdet. Samtidig er det også åpenbart at det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet har stor betydning for hva som ansees som kvalitet i utdanningen.

I disse dager sonderes det på Hurdalsjøen hotell. Ett av begrepene som det er sannsynlig at vil komme i en ny regjeringsplattform, er tillitsreform. Jeg mener vi trenger en styringsreform og en av de første sakene den nye ministeren for utdanningssektoren bør ta tak i er nettopp kvalitetsvurderingssystemet, som det sterkeste styringsverktøyet i utdanningssektoren.

Formålsparagrafen for skolen må få en større plass i styringen av skolen. I formålsparagrafen nevnes ikke kvalitet og med god grunn. Det overordnede formålet med skolen henger nemlig ikke sammen med kvalitetsbegrepet slik det er brukt de siste 20 årene. Derfor blir det en viktig oppgave for den neste ministeren å sørge for at skolen igjen kan legge vekt på denne delen av utdanningen, samtidig som vi selvsagt fortsetter med kunnskapsformidling og øving på grunnleggende ferdigheter. Jeg synes det er på sin plass å referere hele formålsparagrafen her, til glede for gamle og nye lesere.

• Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.
• Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfridom, nestekjærleik, tilgiving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn, og som er forankra i menneskerettane.
• Opplæringa skal utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og den felles internasjonale kulturtradisjonen vår.
• Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den enkelte si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.
• Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og haldningar som gjer at dei kan meistre livet sitt og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.
• Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Elevane og lærlingane skal møtast med tillit, respekt og krav og få utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.»

Dette er skolens formål. Dette er det skolen skal styres etter. Forståelsen av kvalitet har vært altfor innsnevret. Om kvalitet henger sammen med mål og verdier må vi utvikle en god utdanning og der vi ser rammevilkår og faglig og pedagogisk arbeid i sammenheng og der styrking av læring, utvikling og danning er hovedmålet.

Jeg håper vi nå får en regjering som har mot og kraft til å endre styringssystemet i skolen og at vi får et annet syn på hva som er en god skole enn det som har hersket i Norge de siste 20 årene.