Utdanningsforbundet og Sannhets- og forsoningskommisjonen

16. mars skal vi feire Kvenfolkets dag, en viktig dag både for kvenene sjøl som en nasjonal minoritet, men også for det øvrige Norge som på den dagen får blir bedre kjent med en viktig del av vårt lands historie og kultur.

Jeg regner med at det ved årets feiring vil bli mye oppmerksomhet rundt Sannhets- og forsoningskommisjonen som 1. juni i år skal levere sin rapport til Stortinget om (forenklet sagt) fornorskinga av samer, kvener og skogfinner. Kommisjonen er i innspurten av sitt arbeid, og 7. mars hadde de invitert til innspillmøte i Oslo.

En rekke lag, foreninger, organisasjoner og virksomheter meldte seg til å delta på møtet, og stor var gleden da jeg så at Utdanningsforbundet ved leder Steffen Handal var blant dem. Desto større ble skuffelsen da jeg hørte på Handal innlegg og leste de skriftlige innspill til kommisjonen. Skuffelsen handler om det han ikke sa og om det han ikke skrev.

Handals innlegg og skriftlige innspill var på en forbilledlig måte en synliggjøring av skolehistorien til samiske elever, av situasjonen i dag og av hva som må til av tiltak som vil styrke «samiske barn og elevers rettigheter». Situasjonen for samiske barn i barnehage og skole er ikke god, og alle de sju tiltak for samiske barn og unge som Handal kommer med, vil jeg helhjertet støtte.

Det handler blant annet om rettigheter, innhold i skole og barnehage, lærersituasjonen og mangel på læremidler. Disse tiltakene har Handal forankret i revitalisering av urfolks språk, levesett og tradisjoner og i samiske elevers rett til likeverdig opplæring.

Riktignok nevnte Handal to ganger i sin historiske del av sitt innlegg lærernes bidrag til fornorsking av samiske og kvenske barn, men overført til i dag erkjenner Handal kun overgrepene på samenes identitet og selvforståelse; og i beskrivelsen av dagens situasjon og i de forslag som Utdanningsforbundet kommer med, handler ikke noe om kvenske barn og elever..

Historikere har for lengst slått fast at fornorskinga virket like sterkt både i den samiske og kvenske befolkning.

Som kven i tredje generasjon og som medlem av Utdanningsforbundet er det trist å oppleve Utdanningsforbundets kunnskapsløshet og mangel på engasjement for kvenske barn og unges rettigheter i skole og barnehage.

Jeg skal selvsagt feire 16. mars med stor glede, men det vil være med en bismak på grunn av min egen organisasjon.

Lykke til med feiring av Kvenfolkets dag!

For å unngå eventuelle misforståelser: Dette er ikke et innlegg mot kampen for bedre barnehage og bedre skole for samiske barn og unge, den kampen har full oppbacking fra meg.