La studenter bruke datamaskin under eksamen
Vårens eksamener står for døren. Under hvilke betingelser avvikles eksamen på lærestedet (”skoleeksamen”)?
- Kristin Holte Haug er førstelektor, avd. for lærerutdanning og internasjonale studier, Høgskolen i Oslo
siste tiden har vi lest om studenter som ikke får lov til å bruke datamaskin under eksamen, som mener de fratas et viktig hjelpemiddel, og at de ikke får vist hva de kan når de må benytte penn og papir. Elise Lydersen, student ved UiO, skriver i Aftenposten 28.12: Tankene mine må hele tiden settes på pause når jeg skriver, fordi hånden ikke klarer å holde tritt. Et godt, og for mange gjenkjennelig bilde, vil jeg tro. Lydersens innlegg følges opp av leder i Studentparlamentet, Aksel B. Sterri, som mener at en konservativ grunnholdning ved landets læresteder gjør at eksamen fortsatt skrives for hånd. Han krever endring.
Jeg er i grunnen forbauset over at studentene og deres organisasjoner for lengst ikke har reist dette kravet. Datamaskinen har i mange år vært et selvfølgelig hjelpemiddel i utdanning, arbeidsliv og samfunn for øvrig. Selv i barnehagen skal barn oppleve digitale verktøy som kilde til lek, kommunikasjon og kunnskap. De færreste ville i dag sendt fra seg et håndskrevet produkt i studie- eller arbeidssammenheng. Det er da også liten aksept for håndskrevne innleveringer (oppgaver, hjemmeeksamen, m.v.) på lærestedene. Men altså: når det skal avvikles eksamen er bruk av penn og papir fortsatt hovedregelen ved mange høyere utdanningsinstitusjoner. For å få lov til å benytte datamaskin må det søkes spesielt, og søknaden må være begrunnet med at studenten av medisinske eller andre grunner har problemer med å gjennomføre eksamen på vanlig måte.
Som vitenskapelig ansatt i høyere utdanning vurderer jeg slike eksamensbesvarelser. I årenes løp er det ikke få besvarelser jeg har brukt vel så mye tid på å tyde kråketær og setningsbygging, som på vurdering av innholdet. Der skrivefeil og ubegripelig struktur kunne vært luket bort ved hjelp av datamaskinens redigeringsverktøy. Det er selvfølgelig det faglige innholdet som skal vurderes og karaktersettes, men det er ikke til å komme fra at besvarelser hvor sensor må tyde seg fram til meningsinnholdet, vil kunne påvirke helhetsinntrykket negativt.
Det er underlig at høyere utdanning henger slik igjen når det gjelder studenters muligheter til å benytte datamaskin ved en eksamensform som fortsatt er svært utbredt. Jeg har stor forståelse for at studenter stiller seg uforstående til en praksis der de må dokumentere medisinske problemer for å få tilgang til et selvsagt hjelpemiddel. En endring fra penn og papir til datamaskin ville gagne både studenter og sensorer.