Se UDFs 8 læremiddel-prinsipper: «Læreren skal ha makten»

Ulike nivåer i Utdanningsforbundet har etterspurt at forbundet videreutvikler sin politikk for læremidler og digitalisering. I september vedtok sentralstyret åtte prinsipper for videre arbeid med læremidler. Disse prinsippene ble diskutert på representantskapsmøtet i oktober.

Du kan lese prinsippene nederst i saken.

Thomas Nordgård, medlem i representantskapet og fylkesleder i Troms, sier at hovedmålet med å utvikle prinsippene for læremidler er å sørge for at lærere får størst mulighet til å velge de læremidlene som passer dem best.

– Målet er jo best mulig undervisning. Men så er det jo mange aktører som har økonomiske interesser i denne saken. Hvem er det som skal ha makten i valg av læremidler? Vi mener det selvsagt skal være læreren, sier Nordgård til Utdanning.

Han sier noe av det viktigste også er å sørge for likeverdighet blant lærere, og at de ikke blir overstyrt av skoleeierne i valget av læremidler. Eller at kommunen eller fylkeskommunens lommebok avgjør hvilke læremidler som er tilgjengelige.

– Vi må sørge for at det ikke er plassen du bor på som avgjør om du får god undervisning. Det er ingen klasser som er like, og det er ingen elever som er like, så derfor mener jeg at vi må kjempe for størst mulig grad av valgfrihet, sier Nordgård.

Kritiserer NDLA

Han mener det er problematisk at fylkeskommunene binder opp 20 prosent av budsjettene til læremidler til Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA), og at det hemmer valgfriheten i bruk av læremidlene til lærerne.

– Hvis skoleeiere får et sterkt eierskap til noen læremidler, så er det uheldig, sier han.

– Å overlate dette utelukkende til forlagene kan også ha sine mulige negative konsekvenser all den tid det ikke er noen form for sertifisering eller godkjenningsordning for læremidler lenger. Med andre ord er ikke dette et enkelt spørsmål å avklare. Jeg tror ikke det er lurt å innskrenke muligheten til å velge fra ulike læringsarenaer, eller læremiddelleverandører, sier han.

– Kan ikke stordriftsfordelene ved innkjøp gjennom NDLA gjøre at det sikres en større bredde av læremidler, enn hvis hver fylkeskommune skulle gjøre individuelle avtaler med læremiddelprodusentene?

– Jo, i teorien kan det fungere. Jeg tror, og dette blir i avdelingen for tro og tvil, at organisering og finansiering av NDLA og NDLA-G kan gjøres på en slik måte at de bidrar til, snarere enn å hemme, mangfold av læremiddelressurser, sier han.  

– Større valgfrihet enn før

John Arve Eide er styreleder for NDLA og direktør for videregående opplæring i Akershus fylkeskommune. Han sier det er viktig at fylkeskommunene har gode innkjøpsmuligheter for læremidler, slik at disse kan sikre god kvalitet på læremidlene til elevene.

Han sier at læreren skal med i valget av læremidler.

– I KS sin læremiddelundersøkelse gir lærerne uttrykk for at de er aktivt med på å velge læremidler, og at mangfoldet er økende. Valgfriheten er i dag faktisk større en den var tidligere. Vi arbeider for å få til en god balanse mellom sentrale avgjørelser og avgjørelser som tas lokalt, sier Eide til Utdanning.

Han sier at alternativet til NDLA er at fylkeskommunene ville fått mindre læremidler for det totale beløpet de bruker hvis de skulle gjort avtaler for hvert fylke.

– Vi får en bredde i læremiddelutvalget gjennom NDLA som vanskelig kan sikres på andre måter. Gjennom samarbeidet i NDLA får også lærere en felles arena for deltagelse og deling, sier Eide.

Han mener at åpne læremidler øker mangfoldet, og gir muligheter for praksisnær innovasjon.

Et knippe kommuner er også i gang med NDLA for grunnskolen. «Den kommende perioden vil gi svar på om nok kommuner slutter seg til NDLA-G slik at prosjektet blir realisert», står det i Utdanningsforbundets sakspapirer til representantskapsmøtet 11. oktober.

Diskusjon om det digitale

Thom Bjørnar Jambak er medlem i Utdanningsforbundets sentralstyre og representantskap. Han mener at skoleeiere også må involvere lærere når det gjelder valg av digitale verktøy og læremidler i skolen.

– Ofte er det kommunestyrer som bestemmer at skoler skal bruke nettbrett i undervisningen, uten at de trekker inn profesjonen i avgjørelsen, sier Jambak til Utdanning.

Han peker på at det også er store diskusjoner om læringseffektene av digitale læremidler, og at debatten litt for ofte preges av skyttergravstenkning, der tilhengere av digitale læremidler står steilt mot dem som foretrekker kritt- og tavleundervisning.

Styreleder Eide i NDLA sier at mange lærere er fornøyde med læremidlene som er tilgjengelige på NDLA.

– KS sin læremiddelundersøkelse viser at NDLA er det digitale læremiddelet som flest lærere i videregående skole mener har en høy faglig kvalitet. Den gode kvaliteten er et resultat av samarbeidet mellom lærere fra hele Norge og fremtidsrettede leverandører i markedet. Dette er gledelig, men det er metodevalget og undervisningsmåten til læreren som bestemmer hvor godt læringsutbyttet blir. Verken digitale eller trykte læremidler kan alene sikre god læring. Det er en avsporing å tenke at formen på læremiddelet avgjør kvaliteten på undervisningen, sier Eide.

UDFs åtte prinsipper for videre arbeid med læremidler:

1) Valgfrihet og valgmuligheter for lærere:

For skoler og lærere må det finnes reell mulighet til å velge og tilpasse læremidler etter den pedagogiske konteksten. All opplæring krever at læreren bruker profesjonelt skjønn for å tilpasse aktivitetene etter behovene til barn, unge og voksne. Det betyr at valg av læremidler ikke kan tas for langt unna klasserommet.

2) Legge til rette for innovasjon og utprøving i arbeidet med å utvikle læremidler:

Utviklere av læremidler må ha vilkår og tidsmessige og økonomiske rammer som gjør at de kan utvikle best mulige læremidler for framtidas skole. Lærere og skoleledere må få gode vilkår for å prøve ut og vurdere læremidler samt til å samarbeide med og gi tilbakemelding til utviklerne.

3) Medvirkning:

Lærerprofesjonen må spille en viktig rolle i alle avgjørelser og all politikkutforming knytta til læremidler og læringsplattformer. Avgjørelser på disse områdene har stor påvirkning på lærernes daglige arbeid og muligheten de har for å gjøre en best mulig jobb. Dette prinsippet er like viktig på overordnet nasjonalt nivå som det er i problemstillinger knyttet til det enkelte klasserom. Hvis staten, kommuner og fylkeskommuner, private læremiddelprodusenter og andre tar avgjørelser uten å lytte til behovene til skoler, lærere og elever, vil resultatet blir dårligere læremidler. Elever er primærbrukerne av læremidler og deres erfaringer og synspunkter er verdifulle når lærere, skoler, kommuner og fylker treffer avgjørelser på dette området.

4) Kritisk vurdering av læremidler:

Skoler, lærere, kommuner og fylker er alltid nødt til å vurdere læremidler med et kritisk blikk. Med ny teknologi og nye typer læremidler, som for eksempel adaptive læremidler, blir dette enda viktigere enn før. Et læremiddel er alltid basert på et læringssyn og et syn på barn og unges læring og utvikling. Lærere og ledere, kommuner og fylker skal ikke bare vurdere om et læremiddel bidrar til læring innenfor et spesifikt fagområde, men også om læremiddelet er i tråd med det overordnede formålet og verdigrunnlaget for opplæringen. Kritisk vurdering av læremidler krever kompetanse og tid og rom til å gjøre jobben.

5) Samarbeid mellom de ulike aktørene:

Lærerprofesjonen, elevene, kommuner, fylker, staten og læremiddelbransjen har alle en viktig rolle i arbeidet med å sikre gode læremidler i norsk utdanning. Derfor må disse aktørene samarbeide og få til gode prosesser ut fra målet om gi barn, unge og voksne tilgang til best mulige læremidler som er i tråd med formålsparagrafen og læreplanverket.

6) Tilgjengelighet og tilpassing:

Alle barn unge og voksne som deltar i utdanning, må ha likeverdig tilgang til gode og relevante læremidler uavhengig av funksjonsnivå, hvilken kommune/hvilket fylke de bor i, hvilken skole de sokner til og hva slags fag/utdanningsprogram de har valgt. De lovfestede rettighetene til nynorskbrukere samt brukere av samisk og andre nasjonale minoritetsspråk må ivaretas spesielt. Det er myndighetenes overordnede ansvar å sørge for dette.

7) Sikring av sensitive data og eierskap til data som blir generert av læremidler:

Nye digitale læremidler kan potensielt generere store mengder data om brukerne. Slike data må lagres sikkert i tråd med lov om personvern og brukes varsomt på en måte som ivaretar barn og unges interesser. Det er utdanningsinstitusjonene som må eie data som er generert i utdanningsøyemed. Det vil si at private firmaer ikke kan bruke eller selge dataene i kommersiell hensikt.

8) Krav til at tilbyderne av læremidler i skolen driver i tråd med definerte etiske retningslinjer:

Ledere, lærere og pedagogisk støttesystem kan ikke akseptere at utdanningsinstitusjoner kjøper inn fra læremiddel-produsenter som gjennom sin virksomhet medvirker til krenkelse av humanitære prinsipper og menneskerettigheter, kriminalitet, korrupsjon eller miljøødeleggelser.