Styrking av praktisk og estetisk innhold i skolen:
Velment, men uforpliktende strategi

I august 2019 la regjeringen frem den etterspurte strategien «Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Praktisk og estetisk innhold i barnehage, skole og lærerutdanning». Regjeringens intensjon med strategien er å løfte de praktiske og estetiske fagenes muligheter og egenverdi. Strategien har en todelt struktur. Først gis det en oversikt over status for innholdet i og arbeidet med de praktiske og estetiske fagene og fagområdene i barnehage, skole og lærerutdanning. Dernest settes søkelyset på ulike fremtidige satsingsområder og tiltak som kan styrke de praktiske og estetiske fagene og fagområdene i skolen.

Økt fokus på fagenes egenverdi er positivt

Vi i Agenda Kunstfagdidaktikk* er svært glade for at det nå er kommet en strategi for hvordan en kan styrke de praktiske og estetiske fagene og fagområdene i barnehage, skole og lærerutdanning. Spesielt mener vi strategien får frem fagenes egenverdi i skolen. Det står: «Fagene har en egenverdi som dannelsesfag. I tverrfaglig og kulturskapende arbeid i skolen må ikke de praktiske og estetiske fagene reduseres til å være instrumenter for å oppnå læring eller trivsel i andre fag.» I strategien betones også hvordan møter med kunst og kultur og skapende praksis kan utvide forståelsen av oss selv og andre, og bidra til undring, nysgjerrighet og kritisk tenkning. Parallelt med strategien pågår det et revisjonsarbeid av hele læreplanverket med en trinnvis innføring av nye læreplaner i grunnskolen fra høsten 2020. Målet for arbeidet er å bidra til bedre sammenheng i hele læreplanverket, hvor blant annet dybdelæring, forståelse og relevans skal prioriteres. Gjennom situasjonsbeskrivelsen i strategidokumentet kommer det tydelig frem hvorfor de praktiske og estetiske fagene må styrkes. Kun halvparten av lærerne som underviser i disse fagene i skolen, har formell kompetanse i fagene. Andelen øker med trinnene, og de yngste lærerne har lavest kompetanse. Det kommer frem at regjeringen ønsker seg en generell styrking av de praktiske og estetiske fagene gjennom å styrke det praktiske og estetiske innholdet, øke kompetansen og profesjonsfellesskapet, og til sist gjennom en bedre rekruttering av lærere med praktisk og estetisk fagkompetanse. Det er også tydelig at regjeringen ønsker å utdanne grunnskolelærere med generell kompetanse og ferdigheter i praktiske og estetiske læringsprosesser som metode og innhold generelt og ikke bare i de praktiske og estetiske fagene.

En uforpliktende tilnærming

For oss fremstår likevel strategien som relativt uforpliktende for regjeringen som «forventer at» noen andre enn de selv skal ta grep for at det praktiske og estetiske innholdet skal styrkes i barnehage, skole og lærerutdanning. I strategien skriver regjeringen ofte at de vil vurdere om de skal innføre og/eller gjennomføre ulike tiltak. Strategien fremstår dermed for oss hovedsakelig som en samling velmenende ord om estetikkens betydning for barn og unge, uten at vi kan se at noe i situasjonen i grunnskolen og lærerutdanningen vil endre seg nevneverdig. I det følgende vil vi peke på noen utfordringer spesielt med henblikk på lærerutdanningen.

Fagkompetanse som nøkkel

I strategien legges det vekt på at lærerne i skolen skal få styrket sin kompetanse. Kompetansemangelen blant lærere imøtekommes ikke med kompetansekrav, noe vi mener burde være en selvfølge, men med andre tiltak som etter- og videreutdanning, kompetansepakker til skoleledere, videreføring av lærerspesialistordningen, tilbud om praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) til kulturskolelærere og en ny femårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag. For at de praktiske og estetiske fagene skal få sin rettmessige plass i skolen, er lærerutdanningen det naturlige stedet å starte. En kan tidfeste et sentralt vendepunkt for disse fagenes kompetanseproblematikk til året 2003. Før det hadde alle lærerstudenter obligatorisk 15 studiepoeng i ett praktisk fag og det samme i ett estetisk fag. Dette sikret fagmiljøer på alle skoler i landet der alle lærere hadde både praktiske og estetiske fag i sin fagkrets. Både metodevalg og undervisning ble med andre ord preget av denne kompetansen. Etter 2003 har studentene fått velge fag. I dag står vi i en situasjon der vi vil hevde at praktiske og estetiske fag og læreprosesser er direkte marginalisert i lærerutdanningene. I regjeringens strategi pekes det ganske riktig på at lærere som tok utdanning før 2003 sakte, men sikkert vil forsvinne ut av skolen og overlate arenaen til lærere som er produkter av nyere regjeringers oppfatning av hva som er god lærerutdanning. Lærerkollegienes estetiske «grunntone» og den rike skattkisten av estetisk innhold og tilnærming til utdanning og danning i skolen er i ferd med å tømmes. Dette skjer paradoksalt nok samtidig med at regjeringen lanserer den nye læreplanen for grunnskolen, Fagfornyelsen, som på mange områder forutsetter kreative læreprosesser og estetisk mangetydighet i tilnærmingen til fagene. Som vi har sett i debatten om sang i skolen, oppstår det en systemfeil: Regjeringen er opptatt av lærernes metodefrihet, men glemmer helt at mange av de nyutdannede lærerne aldri har hatt kvalifisert undervisning i disse fagene og arbeidsmåtene. For mange lærere blir det dermed, for eksempel, ikke et reelt valg å synge med elevene i norsktimen. Et nærliggende tiltak for å styrke kompetansen er rett og slett å gjeninnføre et obligatorisk estetisk fag for alle lærerstudenter. Men det er blant annet her regjeringens unnfallenhet kommer til syne. Strategien er ikke radikal nok til at den kan monne i en situasjon vi ikke nøler med å beskrive som rekordlav for de praktiske og estetiske fagene i skole og lærerutdanning.

Den nye lærerutdanningen marginaliserer de praktiske og estetiske fagene

Regjeringen mener at de praktiske og estetiske fagene vil styrkes gjennom den nye femårige lærerutdanningen. Det hevdes for eksempel i strategiens første del at lærerutdanningene «gir studentene mulighet til å velge praktiske og estetiske fag i et større omfang enn tidligere». Dette er ikke vår erfaring. Det er riktig at studentene tilbys å ta mastergrad i noen av de praktiske og estetiske fagene, men langt fra ved alle institusjoner. Vi kjenner også til flere eksempler på at studentenes mulighet for å velge praktiske og estetiske fag er svært begrenset. Ved mange institusjoner har studentene også mistet mulighet til å velge mer enn 30 studiepoeng i disse fagene. I andre tilfeller utgår bestemte fag i programmet. Studentene hindres også i å velge praktiske og estetiske fag på grunn av begrensede kombinasjonsmuligheter av fag. Vi vil derfor hevde at den nye femårige grunnskolelærerutdanningen ikke vil lykkes som satsing på praktiske og estetiske fag.

Skoleeiere stopper videreutdanning i praktiske og estetiske fag

Regjeringen trekker i strategien fram sin storstilte etter- og videreutdanningsreform «kompetanse for kvalitet», som et tiltak for å styrke kompetansen i de praktiske og estetiske fagene. Men etter vår erfaring kommer denne ordningen i liten grad lærere i disse fagene til gode. Det er bevilget over 30 millioner kroner til denne reformen siden 2014. Forskning, blant annet publisert i rapporten «Kunstfaga i grunnskulen i Hordaland – Tilstand og utfordringar i 2016», viser at søknader fra lærere som ønsker kurs i praktiske og estetiske fag systematisk blir avslått av skoleeier. I strategien skriver regjeringen at de «forventer at skoleeiere vurderer behovet de har for kompetanse på praktiske og estetiske fagområder samt behovet for å prioritere relevant etter- og videreutdanning». Men med denne forventningen følger verken pisk eller gulrot. Vi spør: Hvordan planlegger regjeringen å følge opp skoleeiere som unnlater å vurdere og ta konsekvenser av dette behovet? Regjeringen har forsøkt å bøte på skoleeieres manglende satsing ved å øremerke midler til søkere fra praktiske og estetiske fag. I strategien pekes det på at 300 lærere nå får etterutdanning årlig i disse fagene. Men strategien nevner ikke at det samlede antall lærere på kurs, for eksempel dette studieåret, er 6843 lærere. Det betyr at bare 4,3 prosent av de lærerne som mottar etterutdanning i år kommer fra de fire praktiske og estetiske fagene. Det er ikke en satsing. Lærerspesialistordningen trekkes også fram. Her kan skoleeiere søke om tilskudd til å ansette lærere i spesialistfunksjon innenfor en rekke fag og fagområder. Fra og med 2018 har praktiske og estetiske fag vært med i utlysningen av ordningen. Utfordringen er igjen at skoleeierne selv bestemmer om de i det hele tatt vil ha lærerspesialist i praktiske og estetiske fag. 40 lærere fra praktiske og estetiske fag skal årlig bli lærerspesialist, altså ca. 10 lærere i hvert av disse fire fagene. Også her kan vi se graden av regjeringens «satsing» dersom vi sammenligner med det totale opptaket: Til sammen 305 lærere fikk tilbud i år. De praktiske og estetiske fagene tilgodeses med 12 prosent av de tilbudte plassene.

Behov for flere radikale og forpliktende tiltak

Vår vurdering er at strategien vil være feilslått uten at regjeringen stiller mer forpliktende krav til lærerutdanningen og skoleeierne. En refleksjon over mulige virkninger er på sin plass: Regjeringen vil innføre en femårig lærerutdanning i praktisk og estetiske fag. Hvordan vil en samtidig unngå å gjøre praktiske og estetiske fag og læreprosesser til spesialistfag? Og hvordan vil arbeidsmarkedet for faglærere i praktiske og estetiske fag være i et land med et mylder av små skoler? Regjeringen vil gi kulturskolelærere praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) slik at de kan jobbe i skolen. Vi spør: Er det fare for at de praktiske og estetiske fagene utvikler seg til fag som trenger ekspertise utenfra? Da kan det bli slik at alt som har med denne type læreprosesser å gjøre skyves til det tidspunktet «eksperten» fra kulturskolen er på skolen, i stedet for å være innbakt i skolens daglige liv. Regjeringen har tidligere gitt matematikkstudenter stipend. Er det på tide å flytte disse midlene for å få opp søkningen til praktiske og estetiske fag?

*Agenda Kunstfagdidaktikk (AK) setter søkelys på estetiske fag og læreprosesser i lærerutdanningene og arena der kolleger kan dele arbeider, diskutere fag, men også utfordringer med hverandre. Medlemmene er engasjert i utdanningene av lærere i musikk og kunst og håndverk som små skolefag. Medlemmene er videre opptatt av hvordan estetiske læreprosesser og metoder knyttet til pedagogikkfaget utøves rundt i landet. AK er et av resultatene av prosjektet «Skole og konsert – fra formidling til dialog», finansiert av Norges forskningsråd. AK har fått tilleggsbevilgning fra Forskningsrådet.