Er læreboka for viktig?

Lærebøkene styrer fortsatt mye av undervisningen og elevenes arbeid med skolefagene. Lærerne er forpliktet til å arbeide for å realisere læreplanens intensjoner. Stoler lærerne i for stor grad på lærebøkenes fortolkning av læreplanen?

Har lærebokforfatterne overtatt lærernes ansvar for å fortolke og realisere læreplanes mål og innhold?

Vi lever i et informasjonssamfunn. Selv om mange ulike informasjonskilder konkurrerer om oppmerksomheten vår, er læreboka fortsatt en viktig kilde til kunnskap for barn og unge. Læreboka styrer fortsatt mye av det som skjer i klasserommet, og utgjør den viktigste enkeltfaktoren når læreren skal planlegge undervisningen sin. Elevene har stor tro på det som står i lærebøkene.

Læreboka - den egentlige læreplanen?

Den amerikanske læreplanteoretikeren John I. Goodlad har lansert et begrepssystem for å beskrive veien fra læreplan til det som elevene sitter igjen med etter undervisningen: den formelle læreplanen, den oppfattede læreplanen, den gjennomførte læreplanen og den erfarte læreplanen. (Goodlad m.fl. 1979 i Gunn Imsen, 2003: Lærerens verden. Universitetsforlaget, 2003)

Den formelle læreplanen som er i dag Kunnskapsløftet, består av en generell del og ulike fagspesifikke deler. Den generelle delen er i stor grad viet overordnede målsettinger for skolen, og de verdier og normer som skal gjennomsyre den norske skolen og de ulike skolefagene. De fagspesifikke delene sier med utgangspunkt i den generelle delen hvilke faglige mål som skal oppnås av elever på ulike trinn i forskjellige fag.

Den oppfattede læreplanen er hvordan lærere og andre, for eksempel lærebokforfattere, tolker den formelle læreplanen. Jo mer generell og mindre spesifikk læreplanen er, desto større rom er det for fortolkning. Når det gjelder faglige mål er Kunnskapsløftet i de fleste fag mindre detaljert enn tidligere læreplaner og lærerne har derfor stor frihet til å forme undervisningen. Det faglige innholdet i lærebøkene avhenger av lærebokforfatternes fortolkning av den formelle læreplanen.

Den gjennomførte læreplanen er det som foregår i klasserommet. Lærerens oppgave er å gjennomføre undervisning som fremmer læreplanens mål og intensjon. Læreboka er et av flere hjelpemidler som læreren kan ta i bruk i undervisningen, men er ikke er ment å være elevenes eneste kilde til kunnskap. De fleste av dagens lærebøker oppfordrer også elevene til å søke kunnskap i andre kilder.

Hvordan elevene erfarer det som foregår i klasserommet, oppfatter undervisningen og det de lærer, er ifølge Goodlads begrepsapparat den erfarte læreplanen. Dersom lærerens undervisning og elevenes aktiviteter legges opp etter læreboka, vil læreboka i stor grad bestemme hva som blir den erfarte læreplanen. Læreboka overtar lærerens ansvar for å fortolke læreplanen, og blir den egentlige læreplanen.

Lærebøkene i skjæringspunktet mellom fag og marked

Lærebokforfattere og forlag har samme mål: Å lage en best mulig lærebok som får god og innbringende mottakelse i markedet. Nå når den statlige godkjenningsordningen er opphevet, har forfattere og forlag stort spillerom til å utforme spennende og utradisjonelle bøker.

Å få lov til å være med å skrive lærebøker er et utfordrende privilegium. Som lærebokforfattere skal vi ivareta både faglige og markedsmessige hensyn. Det er viktig at vi ikke mister det faglige grepet når vi prøver å formidle fagstoffet på en artig og salgbar måte. Vi må både ivareta vår faglige integritet, og samtidig prøve å være kreative og nyskapende.

I prosessen med å lage en lærebok diskuteres mange problemstillinger som bl.a. handler om lærebokkonsept, fortolkning og operasjonalisering av den formelle læreplanen og hvordan fagstoffet best kan tilrettelegges.

Store faglige tema skal behandles på få sider. Det er mye mer å skrive om de ulike temaene, enn det som får plass i læreboka. Som lærebokforfattere må vi velge ut noe - og dermed utelate noe annet. Spørsmålet blir gjerne: Hva må vi ta med og hva kan vi utelate?

En annen utfordring handler om hvordan fagstoffet skal vinkles, hvilke perspektiver skal vi legge til grunn for vår presentasjon av ulike tema. Gjennom hele skriveprosessen blir vi utfordret når det gjelder å formidle faglige tema på en spennende og engasjerende måte.

Underveis i arbeidet inngår de fleste lærebokforfattere en rekke kompromisser både med medforfattere og forlag. Dersom det er vanskelig å kompromisse, har redaktøren det siste ordet. I arbeidet med å lage en lærebok har forlaget, representert av redaktøren, status som arbeidsgiver. Til syvende og sist er det redaktøren/forlaget som godkjenner manus og bestemmer hvordan bøkene skal se ut. Det kan nok bety at en som lærebokforfatter ikke alltid er like fornøyd med alt i den ferdige læreboka.

Læreboka – et hjelpemiddel for læreren

En lærebok må fremstå som innbydende og aktuell. Den må være tilpasset dagens skole og være faglig solid og engasjere alle elever på bestemte klassetrinn. Ikke minst – læreboka skal være et godt hjelpemiddel for læreren.

Som lærebokforfattere skriver vi først og fremst for elevene, men forlagenes markedsføring rettes mot lærerne. Lærere er forskjellige og har ulike faglige og pedagogiske forutsetninger. De fleste lærere har pedagogisk utdanning, men det er ennå et stykke frem før alle lærere har spesiell kompetanse i fagene de underviser i. Boka markedsføres gjerne som et godt hjelpemiddel for ulike typer lærere; nyutdannede og mer erfarne lærere, tradisjonelle og moderne lærere, lærere uten spesielle fagkunnskaper og utdanning idet aktuelle faget, og kreative og entusiastiske lærere med spesiell utdanning og interesse for faget. Læreboka skal også være et godt hjelpemiddel for reformleie lærere som enda en gang skal undervise etter en ny læreplan.

Som en del av markedsføringen satser de større forlagene på lærebokkurs for lærere. Kursene lanseres gjerne også som faglig oppdatering. Lærere ser gjerne på kursene som en kjærkommen anledning til et avbrekk i skolehverdagen, i tillegg til at de fristes av faglig påfyll. For mange lærere er nok forlagenes lærebokkurs og - omtale omtrent det eneste de hører om lærebøkene før de skal velge bøker til sin skole.

Det er lærernes oppgave å fortolke læreplanen

Lærebøker i det samme skolefaget, skrevet for samme målgruppe, er kanskje mer forskjellige enn mange tror. Konkurrerende lærebøker representerer ulike fortolker av læreplanen, og dermed ulike oppfattede læreplaner. Lærerne er forpliktet i forhold til læreplanen, - ikke i forhold til læreboka. Når undervisningen i skolen i stor grad er lærebokstyrt, er det lærebokforfatterne heller enn lærerne som bestemmer hvilke kunnskaper elevene sitter igjen med i ulike fag - hva som blir den erfarte læreplanen. For eksempel vil fagstoff og faglige perspektiver som får begrenset plass i læreboka også få liten plass i undervisningen.

Lærebokdebatt savnes

Når læreboka er så viktig i undervisningen betyr det at det er lærebokforfatterne som i stor grad bestemmer den kunnskapen elevene sitter igjen med i ulike skolefag. Da skulle en gjerne tro at det var stor debatt om nye lærebøker og at mange var interesserte i hva som tilbys skoleelever. Men denne litteraturen får begrenset oppmerksomhet. Når nye bøker skal anmeldes og vurderes får lærebøkene få oppslag og lite spalteplass. Lærebøkene kan fortsatt med rette kalles Den skjulte litteraturen – som er tittelen på Egil Børre Johnsen bok om lærebøker frå 1989.

Mer offentlig og uavhengig lærebokdebatt ville kunne gi lærerne innspill både når det gjelder lærebøkenes faglige og pedagogiske kvaliteter, og ulike fortolkninger av læreplanen. Det vil nok alltid være ulike oppfatninger av om en lærebok er god eller dårlig, med det som kanskje ville være mer interessant er hvordan lærebøkene er forskjellige når det gjelder utvalg og vinkling av fagstoff.

Forhåpentligvis er det noen år til neste skolereform og utgivelser av nye lærebøker. Selv om det kanskje er mest vanlig å knytte bokdebatt opp mot nye utgivelser, vil det også være interessant å debattere bøker som er i bruk i skolen. En fruktbar lærebokdebatt vil på sikt føre til bedre lærebøker.