Får du ikke læreplass, er sjansen for å få jobb mye lavere

I 2010 søkte 24.380 elever læreplass. Blant dem som fikk læreplass er 11 prosent verken i arbeid eller i utdanning 9 år seinere. For dem som ikke fikk læreplass er andelen nesten dobbelt så stor, 21 prosent, viser en rapport fra Statistisk sentralbyrå.

Sannsynligheten for å være tilknyttet arbeidsmarkedet er med andre ord større for dem som har fått læreplass enn elever som ikke har fått plass. Den relativt lave fullføringsgraden på yrkesfag kan ha sammenheng med mangel på læreplasser, slår rapporten også fast.

Les denne! Gjøvik setter ny lærling-rekord

Rapporten tar for seg personer som søkte seg til læreplass i 2010. Rundt en av fire av disse søkerne fikk ikke læreplass.

De elevene som ikke har fått læreplass, har lavere karakterer enn de som har fått læreplass, særlig når det gjelder videregåendepoeng. Det som ellers kjennetegner de som ikke får læreplass er at det er en klart større andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre sammenlignet med den øvrige befolkningen.

Andelen av dem som ikke har fått læreplass er også større blant elever med foreldre som har lavere utdanning, altså grunnskole som høyeste utdanningsnivå.

Videre står det at flest elever får læreplass i Rogaland mens færrest får i det som tidligere var Østfold fylke. Det er flest elever innen service og samferdsel som står uten læreplass.

– Selv om jeg hadde drømmejobben, skjønte jeg at jeg måtte hjem : Martine var lærling i Italia – så kom pandemien.

Selv om en fjerdedel av søkerne til læreplass ikke fikk plass i 2010, har 47 prosent fullført en utdanning på videregåendenivå innen 2019. Ytterligere 10 prosent av dem har fullført en utdanning på høgskole-/universitetsnivå.