Lærerne ble lønnstapere for andre år på rad

Fredag ble tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) lagt fram. Disse tallene viser hvordan lønnsutviklingen endte opp i 2021 og legger grunnlaget for årets lønnsoppgjør.

I 2020 endte undervisningsansatte med betydelig lavere lønnsvekst enn de andre gruppene, og det bildet gjentar seg for 2021. Men også ansatte i kommunesektoren som helhet har hatt lavere lønnsvekst enn i det private næringslivet.

– Dette understreker behovet for at offentlig sektor må ha en høyere ramme i år for å ta igjen det vi har tapt i pandemi-årene sier Unio-leder Ragnhild Lied i en pressemelding.

Langt under snittet

Mens lønnsveksten i gjennomsnitt var 3,4 prosent for de største forhandlingsområdene, endte lærerne med en årslønnsvekst på 2,3 prosent.

– For kommunesektoren samlet anslås lønnsveksten til 2,7 prosent. Relativt sett betyr det at undervisningsansatte har hatt lavere lønnsvekst enn gjennomsnittet i kommunen, sa leder for TBU og administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå, Geir Axelsen, under pressekonferansen.

Privat sektor sprengte rammen

I Norge foregår lønnsforhandlingene etter frontfagsmodellen. Det innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler før alle andre oppgjør. Resultatet fra dette oppgjøret kalles frontfagsrammen, og denne rammen skal være en norm for alle de påfølgende oppgjørene.

I fjor endte frontfagsrammen på 2,7 prosent. Det betyr at offentlige ansatte i stat og kommune forholdt seg til rammen som ble satt av frontfaget, mens privat sektor sprengte rammen. Flere grupper i privat sektor hadde betydelig høyere lønnsvekst enn 2,7 prosent.

Det er andre år på rad at dette skjer, noe som skapte skarpe fronter før fjorårets oppgjør og førte til streik.

Axelsen forklarte under pressekonferansen at streiken blant lærerne i fjor forskjøv virkningstidspunktet for lønnsoppgjøret, og dette trekker ned årslønnsveksten med 0,2 prosent. Uansett endte lærerne klart på bunnen av listen.

– I rapporten peker vi ellers ikke på noen vesentlige forhold som skal forklare lønnsveksten for den gruppen, sier Axelsen.

– Uansvarlig

Unio-leder Ragnhild Lied mener det er dramatisk når tjenester fra det offentlige blir dårligere fordi det offentlige taper kampen om arbeidskraft.

– Det er uansvarlig og uforsvarlig dersom denne utviklingen får fortsette, sier hun og fortsetter:

– Arbeidsgiversiden må her tar ansvar for å snu denne utviklingen og bruke fleksibiliteten i frontfagsmodellen til å øke rammen for offentlig sektor. Da kan vi klare å rekruttere og beholde nok kvalifisert arbeidskraft i de offentlige velferdstjenestene, sier Lied.

KS: – Fungerer etter hensikten

– Det er utfordrende at partene i industrien ikke har kunnet gi et troverdig anslag for frontfagets ramme de to siste årene, selv om pandemien har gjort det vanskeligere, sier Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirektør i KS, i en pressemelding.

Han mener allikevel utviklingen over tid viser at frontfagsmodellen fungerer etter hensikten, som en norm for lønnsveksten og ikke et tak.

– De siste åtte årene har ansatte i kommunesektoren kommet noe bedre ut enn frontfaget i industrien. Kommunesektoren har brukt handlingsrommet i modellen. Vi har klart å løfte hele laget, og samtidig klart å prioritere grupper det er særlig vanskelig å rekruttere, sier Gangsø.