KS: – En norm skaper ikke en eneste ny lærer
De som har vedtatt at det skal være større lærertetthet i skolen, må også sørge for at det er nok kvalifiserte lærere til å fylle disse stillingene, mener KS.
I går ble det klart at budsjettpartiene er enige om en lærernorm på grunnskolenivå som fases inn frem mot høsten 2019. Normen skal evalueres underveis. Kompetanse- og karakterkravene som er innført, ligger fast.
En norm skaper ikke en eneste ny lærer, sier områdedirektør i KS, Helge Eide, til Utdanning.
– Når nå vedtaket først er gjort, håper jeg at vi ikke ender opp med enda flere undervisere uten godkjent kompetanse, sier Eide.
Normen sikrer maksimalt 15 elever per lærer i 1.-4. trinn og 20 elever per lærer i 5.-10. trinn, i snitt per skole. Lærernormen innføres delvis i 2018, og med full virkning i 2019.
– Staten har ansvar
For å få gjennomført en norm er det bevilget om lag 800 millioner for å møte ekstrabehovet.
– Det er svake bevis for at læringsutbyttet øker ved større lærertetthet, det er andre ting som er like viktig. Som lærernes kompetanse, sier Eide.
– KS er enig med Utdanningsforbundets leder i at vi trenger flere lærere. Men det er staten, ikke kommunene, som har ansvar for lærerutdanningen i Norge. Vi vet at vi mangler mange lærere allerede, og vi vet at med overgang fra fireårig til femårig lærerutdanning vil vi «miste» et helt årskull av nyutdannede lærere. En ny norm skaper ikke en eneste ny lærer.
Hvordan fordele
KS mener at det hadde vært bedre å fordele midlene mer målrettet, der det er størst behov.
Hvordan midlene skal fordeles på skolenivå og om det skal fordeles per skole og helt ned på timenivå, er ikke avklart.
– Det gjenstår å se, sier Eide.
– Er det noen som har sett på om det å ha færre elever kan ha innvirkning på lærerens trivsel eller sykefravær?
– Ikke som jeg vet, sier Eide.
