Ris bak speilet skal gi bedre lærerdekning
Regjeringen bruker 460 millioner kroner mer enn i fjor på bedre lærerdekning. Samtidig blir kommunene trua med ris bak speilet.
Summen regjeringen bruker til økt lærerdekning er nå på 1,3 milliarder. 1,2 milliarder skal gå direkte til kommunene.
100 millioner skal knyttes til et forskningsprosjekt som har som mål å gi økt kunnskap om effekten ved nettopp større lærertetthet, heter det i en pressemelding Kunnskapsdepartementet sendte ut i dag.
Bekrefte bruken
Pengene skal brukes til flere lærere i første til fjerde trinn. De er fordelt etter grunnskolenøkkelen i inntektssystemet til kommunene.
Se hvor mye av disse pengene din kommune får her (pdf)
Kommunene skal hvert år bekrefte til Utdanningsdirektoratet at tilskuddsmidlene er brukt til lærere på første til fjerde trinn. Riset bak speilet er at kommuner som ikke bekrefter at midlene er brukt som de skal ikke får tildelt midler påfølgende år.
Større handlingsrom
– Vi hadde håpet at regjeringen ville gitt kommunene større handlingsrom, sier Erling Lien Barlindhaug, avdelingsleder for utdanning i KS, kommunenes interesseorganisasjon.
– Vi er enige med regjeringa i at det er viktig med tidlig innsats. Derfor ønsker vi å ha midler til å bruke så tidlig som mulig når problemer oppstå, uavhengig av hvilket trinn barna går på. Tidlig innsats bør ikke være det samme som innsats tidlig i skoleløpet, sier han til Utdanning.
– Vi setter pris på bedre rammer for skolene, men hadde ønska oss mindre øremerking, sier Erling Lien Barlindhaug.
Budsjettforliket
Det var i budsjettforliket for 2017 at samarbeidspartiene KrF, Venstre, FrP og Høyre enige om å øke bevilgningene til flere lærere i småskolen med 460 mill. kroner mer enn i fjor.
– De siste to skoleårene er det brukt 870 millioner kroner for å styrke lærertettheten, noe som tilsvarer cirka tusen lærerårsverk. Når vi så gjør opp status for grunnskolen under ett, viser det seg at lærertettheten er blitt dårligere. Det kan virke som om en del politikere er mer opptatt av å forsvare den kommunale handlefriheten enn å sikre opplæringen til barn og unge, sa leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet til VG i januar i år.
