– En dyktig lærer gir økonomisk utbytte for eleven

– La oss gjøre følgende eksperiment for å finne ut av hva en god lærer betyr for elevens læringsutbytte; vi plukker ut en gruppe elever og deler gruppa i to. Den ene gruppa undervises av de fem prosent dyktigste lærerne. Den andre gruppa undervises av de fem prosent dårligste. Så sammenligner vi elevenes læringsutbytte, jobbmuligheter og inntekt over tid, sier Chetty.

Mens tvilen brer seg blant tilhørerne i universitetets aula i Oslo, forter økonomiprofessoren seg å legge til: – Dere forstår alle at et slikt eksperiment ikke lar seg gjennomføre i praksis.

For å kunne forske på sammenhengen mellom lærerkompetanse, elevers læringsutbytte og lønn har Chetty i stedet valgt å analysere store datamengder. 

Chetty og forskerteamet hans har brukt data for 2,5 millioner barn og 18 millioner tallkarakterer. De har også plottet inn distriktet barna har vokst opp i. Disse dataene er sammenlignet med skatteregisteret som har tall for inntekt, gjennomføring av videregående skole og tenåringsfødsler. 

– Det jeg fikk ut av denne studien, er kanskje det forskningsresultatet jeg er mest overrasket over selv. Gjennom å øke lærernes kompetanse, betyr det 50.000 dollar i økt livsinntekt i snitt for den enkelte elev. For en skoleklasse med 28 elever er det en gevinst på 1,4 millioner dollar, sa Chetty. 

Resultatet fra Chettys forskning på lærerkvalitet fikk bred mediedekning i USA og president Barak Obama valgte å sitere fra Chettys hovedfunn i sin «State of the union»-tale i 2012.

Etnisk segregering gir lav mobilitet

Hvor lett er det å oppnå den amerikanske drømmen? Hvor stor er sjansen for å gå fra å tilhøre de 20 prosent fattigste til å tilhøre de 20 prosent rikeste? Disse spørsmålene ønsket Chettey svar på. 

– Det er enklere å oppnå den amerikanske drømmen i Norge eller Canada enn det er i USA, fastslo Chetty. Og økonomen dokumenterte alt med tall. 

Sjansene for at et barn - med foreldre blant de 20 prosentene med lavest inntekt - når inntektsnivået til de 20 prosentene på toppen av inntektsstigen er 7,5 prosent i USA, 9 prosent i Storbritannia, 11 prosent i Danmark og 13 prosent i Canada og Norge, viser Chettys forskning. 

Chettys forskning viser også at i byer og stater i USA med høy grad av segregering har barna lavere sosial mobilitet enn i områder med liten grad av segregering. Barn tjener på at foreldrene bytter nabolag, og jo tidligere jo større økonomisk utbytte, hevder han. 

– Forskningsresultatene vi har på barn som bytter til et bedre nabolag er så entydige, og har stått seg så godt over tid, at politikere verden rundt kan slutte å diskutere om dette er tilfelle, fastslo Chetty. 

Han og forskerkollegene har data for 10 millioner barn født i USA mellom 1980 og 1982. De har studert 5 millioner familier som flyttet. 

– Vår forskning viser at jo yngre barna er når de bytter til et bedre nabolag, jo mer profitterer de på flyttingen. Hvis foreldrene flytter når barnet er ni-ti år, så oppnår barna å ta lengre utdanning, får bedre jobbmuligheter og dermed høyere lønn. Venter familien med å flytte til barnet har begynt på videregående, så har flytting fortsatt en positiv effekt. Velger du selv å bytte til et bedre nabolag når du har fylt 40 år, da har bytting av nabolag ingen betydning, hevder Chetty. 

Gir råd til politikere

Ray Chetty (37) leverte doktorgraden sin ved Harvard University da han var 23 år gammel. Og han ble Harvards yngste professor som 33-åring. I dag er han professor ved Stanford University og kåret til den fremste amerikanske økonomen under 40 år. 

Først og fremst har Ray Chetty vært opptatt av sosial mobilitet i sin forskning. Familien hans emigrerte fra New Dehli i India til USA da han var ni år. 

Forskningen hans har bred politisk appell. Chetty har gitt råd både til demokratenes presidentkandidat Hillary Clinton og republikanernes presidentkandidat Ron Paul. 

På Universitetet i Oslo debatterte Chetty med stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og leder av justiskomiteen Hadia Tajik og professor Halvor Mehlum fra økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. De tre ble intervjuet av Marte Gerhardsen leder for tankesmien Agenda. 

– Det norske politikere bør gjøre er blant annet å satse på økt lærerkompetanse, var ett av rådene Chetty ga til Tajik. 

Tajik sa at selv om de sosiale forskjellene er mindre i Norge enn i USA, så har heller ikke norske sosialdemokrater vært flinke til å takle problemene med økt segregering i de store byene. 

Professor Halvor Mehlum sa at Norge har en sammenpresset lønnsstruktur, lav arbeidsledighet og også gode jobbmuligheter utenfor de store byene. 

Framtidsutsiktene for Norge er ikke så mørke, mye kan gjøres politisk, avsluttet de tre debattantene.