Positiv diskriminering i en skole for alle

Vi registrerer at det pågår en debatt om skolens rolle i utjevning av sosiale forskjeller. Aftenposten publiserte nylig et leserinnlegg med tittelen «Kan egentlig skolen utjevne sosiale forskjeller?», og Forskning.no skriver at «dagens skole ikke passer til elevene». Skolens rolle som forskjellsmaskin kommer særlig til lys i møte med elever som ikke mestrer de forventninger og krav som finnes i dagens skole, så hva med å fjerne dem fra klasserommet?

I dag er den norske utdanningsmodellen «en skole for alle», og mer enn 95 prosent av norske elever med særskilte behov tilbringer mesteparten av tiden i sine tradisjonelle skoleklasser, langt mer enn elever i våre nordiske naboland. I Norge faller derfor ansvaret for å utjevne sosiale forskjeller på lærerne. 

Lærerne selv rapporterer at de ikke har den nødvendige kompetansen til å tilstrekkelig inkludere alle elever, og at dette kompetansegapet utgjør en sterk påkjenning. Som kjent stuper søkertallene til lærerutdanningene, samtidig som ferske lærere sliter med å finne fotfeste i yrket. Nyutdannede Solveig sluttet etter to år fordi hennes rolle som lærer «bikket over til å handle for mye om omsorg og oppdragelse».

Må dette ansvaret ligge hos lærerne?

Forskjeller i skolen kan ikke nødvendigvis løses ved å øke elevdeltakelsen, da forskning viser at dette bidrar til reproduksjon av sosiale forskjeller. Hva med å «fjerne» elevene som trenger det? Det vil si; ta dem ut av undervisningen og eksponere dem for erfaringer som det ikke kan tilrettelegges for i et tradisjonelt klasserom. Dette kalles gjerne positiv diskriminering, som innebærer at grupper av individer mottar goder på bakgrunn av særskilte behov eller ugunstige utgangspunkt og levevilkår. 

Dette konseptet er ikke nytt, da tilpasset opplæring står sterkt i Norges utdanningspolitiske dokumenter. Begreper som tilpasset opplæring, positiv særbehandling og positiv diskriminering benyttes også gjerne som slagord knyttet til å redusere forskjeller i skolen og i samfunnet. Men hva betyr det i praksis å fremme likhet i et samfunn hvor sosiale ulikheter og manglende anerkjennelse av annerledeshet stadig øker?

Vi mener at skolen bare kan møte utfordringene hvis den åpnes, i både innholdsmessig, institusjonell og didaktisk forstand. Positiv diskriminering henviser i denne konteksten til pedagogiske, transformative prosesser som kan bidra til en endring for både elever som er i fare for å falle ut av skolen, og lærere som i økende grad er avhengige av ekstra ressurser og kompetanse.

Hvordan kan dette se ut?

Dette foregår allerede i Norge. TAM (Trygghet, Ansvar, Mestring) og Inn På Tunet er to eksempler på det som kan kalles positiv diskriminering i skolesammenheng. Her får elever med utfordringer i skolehverdagen sjansen til å komme ut av klasserommet for å gjøre praktiske utendørsaktiviteter som jakt, fiske, dykking, dyrestell og matlaging. Programmene har høy voksentetthet, instruktørene har spisskompetanse spesielt koblet til disse arenaene, og elevene knytter ofte nære bånd til arbeidsoppgaver, medelever og instruktørene på disse alternative opplæringstilbudene. 

Det som skiller disse tiltakene fra hva våre europeiske naboer praktiserer gjennom «spesialskoler», og derfor gjør dem unike i europeisk sammenheng, er at elevene ikke blir tatt permanent ut av den ordinære undervisningen. Elevene tilbringer et gitt antall dager på tilbudet i uken, og tar med seg erfaringene derfra tilbake til klasserommet. Slik kan de likevel oppnå formell grunnskolekompetanse på normert tid, på lik linje med sine medelever, samtidig som at deres behov og ressurser blir anerkjent på en måte den tradisjonelle skolen verken har tid eller kompetanse til.

Forfatterne er del av forskningsprosjektet PIONEERED, som har undersøkt nyskapende utdanningspraksiser som motvirker reproduksjon av sosiale ulikheter i Europa. Vi finner at forsøk på det vi kan kalle positiv diskriminering har svært lovende effekter, både på utsatte elevers trivsel, læringsutbytte og fremtidsutsikter.

En av skolelederne vi har intervjuet, vektlegger at tiltak som disse har en kjempeviktig funksjon i å hjelpe utsatt ungdom inn i skole- og arbeidsliv. Videre anslår han at de sannsynligvis sparer samfunnet for millioner ved å iverksette tidlig innsats fremfor å reparere senere utfall.

Åpner skolen i dobbel forstand

I en perfekt verden ville det ikke være behov for tiltak som positiv diskriminering, men vi er nødt til å anerkjenne at elever har vidt forskjellige forutsetninger, og at disse ulikhetene vokser i løpet av deres skolegang. Utjevning av sosiale forskjeller har vist seg å være en stor utfordring for skolen, som er grunnen til at tematikken hyppig trekkes frem i offentlig debatt.

Gjennom å iverksette alternative pedagogiske prosesser som TAM og Inn På Tunet åpner skolen seg i dobbel forstand, som institusjon og som en sentral aktør i håndteringen av dagsaktuelle samfunnsproblemer.

* Forfatterne er medlemmer av forskergruppen PIONEERED.

Referanser

Bernstein, B. (2003). Class, codes and control: the structuring of pedagogic discourse (Bd. 4). Psychology Press. https://isbnsearch.org/isbn/0415302900

European Agency Statistics on Inclusive Education (EASIE) (2020). 2020 Dataset (2019/2020 school year) Country Report – Norway [Table 2]. 

Heie, M. (2023, 28. august). – Manglende elevmedvirkning gjør at skolen reproduserer sosial ulikhet. Forskning.no. 

Inn på tunet (2023). Inn på tunet. Hentet 31. august fra https://xn--innptunet-82a.no/no/om-inn-paa-tunet

Kvaale-Conateh, L. A. (2023, 21. august). Kan egentlig skolen utjevne sosiale forskjeller? Aftenposten. 

Løndal, E. M. (2023, 18. august). Sluttet som lærer etter to år: – Mistet meg selv. NRK. 

Norges Jeger- og Fiskerforbund (2023). TAM. Hentet 31. august fra https://www.njff.no/hordaland/tam

PIONEERED (2023). Pioneering policies and practices tackling edicational inequalities in Europe. Hentet 7. september fra https://www.pioneered-project.eu/

Wang, B.-L. C. (1983). Positive discrimination in education: a comparative investigation of its bases, forms, and outcomes. Comparative Education Review, 27(2), 191-203.