Lærerveteran gleder seg over å bli lærerspesialist

Etter 25 år i faget har Berit Bakke Berge blitt lærerspesialist. Nå kan hun konsentrere seg om faget sitt, matematikk, og slipper fag som hun ikke behersker.

Publisert

Som en del av «Lærerløftet» lanserte regjeringen i februar en ordning med lærerspesialister. De skal bidra til å styrke skolen faglig. Det betyr at de skal bruke mesteparten av tiden sin til undervisning. Det passer Berge bra.

Fakta om lærerspesialistene

  • Rundt 200 lærere skal delta i lærerspesialistordningen.
  • Til sammen 37 kommuner, fylkeskommuner og en privat videregående skole får lærerspesialister.
  • Ordningen er en toårig pilot som skal prøves ut fra og med skoleåret 2015/16.

– Jeg elsker å undervise og jeg hadde ingen ambisjoner om å bli inspektør eller rektor, sier hun.

Les saken: KS støtter lærerspesialistene

 

48.000 ekstra i lønn

Berge er utdannet allmennlærer og har jobbet i skolen i 25 år. For ti år siden fikk hun mulighet til å videreutdanne seg gjennom kommunens realfagsløft.

– Jeg hadde bare 30 studiepoeng i matematikk. Gjennom denne ordningen fikk jeg 60 studiepoeng. Det førte til at jeg underviste hele trinnet i matematikk. Da slapp jeg å undervise i musikk, som er et fag jeg ikke behersker like godt, sier hun.

Berge er utdannet allmennlærer, så i utgangspunktet har hun bred kompetanse og er ingen spesialist. Likevel stortrives hun som lærerspesialist med lønnsløft.

– Jeg får 48.000 kroner ekstra i årslønn. Det er mange penger for en lærer, sier Berge. De ekstra midlene går i stor grad med til å gjøre en ekstra innsats, blant annet veiledning av kolleger.

 

Derfor skal lærerspesialistene inn i  grunnskolen

Måling av en meter var tema da den nyutnevnt lærerspesialisten Berit Bakke Berge fikk statsminister Erna Solberg og statsråd Torbjørn Røe Isaksen til å benke seg blant elevene i 3b på Høvik Verk skole.

– I Bærum kommune er det matematikk det satses på. Men ordningen med lærerspesialsiter omfatter også norskfaget. Vi begynner med disse fagene, fordi når elever dropper ut av videregående opplæring, så er det veldig ofte grunnleggende ferdigheter de mangler, sier Erna Solberg til Utdanning.

– Før var det slik at lærere skulle undervise i alle fag uansett om de hadde kompetanse i disse fagene eller ikke. Vi vet alle at en lærer som har gode fagkunnskaper i faget sitt er en bedre lærer. I etterutdanningen må det legges vekt på det didaktiske, for lærerne skal jo engasjere og motivere elevene sine og lære dem å forstå, sier Solberg.

Hun understreker at begynneropplæringen er viktig. Derfor skal lærerspesialistene inn i grunnskolen.

– Får du huller i matematikken tidlig, er det vanskelig å ta igjen det tapte. Selv har jeg mange geometrihull og skulle ønske jeg behersket faget litt bedre, sier statsministeren.

– Norge er en teknologinasjon. Derfor er basisfag viktige, legger hun til.

 

Meteren måles

I klasserommet benker Solberg seg blant elevene i 3b på Høvik Verk skole i Bærum. Med seg har hun kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Begge skal delta i timen.

Lærerspesialist Berit Bakke Berge deler de 19 elevene inn i grupper på fem og fire. Solberg og Isaksen inngår i hver sin gruppe. Om ikke alt i skolen, kan måles, så er i alle fall dagens oppgave konkret. Elevene skal måle bredden på et bord. Når det er gjort, skal de finne ut av hvor mange centimeter som blir til overs på en meter. Hver gruppe klarer oppgaven uten problemer. Berge skriver på tavla.

Solberg og Isaksen får i oppgave å holde hendene fra hverandre og vise hvilken avstand de selv tror er en meter. Statsministeren tar hardt i og må flytte håndflatene litt nærmere hverandre. Isaksen klarer oppgaven bedre, men også han bommer med noen centimeter. Så skal elevene marsjere på rekke ut av klasserommet og hvert skritt de tar skal måle rundt en meter. De strekker kraftig ut.

På spørsmål til en av elevene om hva de liker best på skolen, er svaret; friminuttene. Solberg blir med ut og forsøker seg på slåball til stor begeistring for både elever, lærere og kunnskapsminister.

 

 

To ordninger

– Vi tester ut to ulike ordninger. Den ene modellen innebærer et lønnsløft på 48.000 kroner. Den andre innebærer et mindre lønnsløft, men med noe redusert undervisningsplikt, sier Isaksen.

Til Utdanning sier han:

– Utdanningsforbundet er kritiske til lærerspesialistordningen slik vi prøver den ut nå, men vi velger likevel å teste dette ut. Utdanningsforbundet ønsker seg alternative karrièreveier for lærere, men kanskje med en litt annen innretning. Jeg mener det er viktig at lærerorganisasjonene er involvert, både med tanke på gjennomføring og hvem som velges. Dessuten er jeg villig til å diskutere om vi på sikt bør utvide ordningen til å gjelde flere fag, sier Isaksen.

Lærerspesialistordningen skal evalueres og en sluttrapport vil foreligge i 2017.

– Vi er med på dette fordi vi er opptatt av at lærerne skal ha flere karrièreveier i skolen, sier leder for sektorutvalg barn og unge, Anne Lene W. Hojem, i Bærum kommune.

De som deltar er valgt ut fra kriterier som studiepoeng og ansiennitet, men også ut fra hvordan de fungerer blant elever og kolleger. Rektor Linda Enerhaug Egge synes det er interessant å få prøve ut prosjektet på sin skole.

Isaksen forteller at departementet bruker rundt 20 millioner kroner på pilotprosjektet. På sikt vil både han og statsministeren at ordningen skal bli permanent og at det er fylker og fylkeskommuner som finansierer den.

– Det er i klasserommet med elevene jeg liker meg best, sier Bakke.

Powered by Labrador CMS