Forslagene kommer fram i Giskes nye bok «La læreren være lærer». Lanseringen av boka skjer samtidig med at kommunevalgkampen sparkes i gang. I går fikk Giske sitt første eksemplar fra trykkeriet, og Utdanning har fått lese boka.
– Du foreslår en ny lønnspakke til lærere. Det vil vel skape jubel i velgergruppa?
– Ja, det håper jeg. Men kostnaden for lærerne er økt fleksibilitet, sier Giske.
– Hva mener du med økt fleksibilitet?
– Jeg er ikke opptatt av at mest mulig av lærernes tid skal bindes på skolen, men jeg mener vi må begynne å snakke om hvordan lærerne skal få nok tid til å følge opp elevene sine, sier Giske og utdyper:
Forhandlingsansvaret må tilbake til staten.
– Over til staten
– Flere lærerårsverk i forhold til elevtallet står høyt på lærernes dagsorden. Det er et viktig krav, men det henger sammen med hvordan lærerårsverket brukes. Lærerne har et komprimert arbeidsår med 43 timers arbeidsuke i snitt. I tillegg til undervisningen styrer arbeidsgiver 35 til 40 prosent av årsverket.
– Vi må se på hvordan lærerne skal få nok tid til å følge opp elevene sine. Både klassebegrepet og timebegrepet er i endring i dagens skole. Lærerne har vært opptatt av å beholde dagens arbeidstidsavtale fordi den er en ressursgaranti, sier han.
Giske mener man trenger en ny form for ressursgaranti.
– I boka foreslår jeg en kombinasjon av et lønnsløft for alle lærere, innføring av en norm for lærertetthet og endrede arbeidstidsbestemmelser. Skal en slik endring kunne gjennomføres, må forhandlingsansvaret tilbake til staten, sier Giske.
– Styring etter effekt
Samtidig varsler han at det trengs en «tillitsreform» i skolen etter forrige års konflikt med KS.
– I fotball er det de som sitter på tribunen som har de mest skråsikre meningene. Litt av den samme synsingen er skolen utsatt for. Fagpersoner kan sine fag, men lærerne er eksperter på fagdidaktikk og pedagogikk og det er de som vet hvordan fag skal formidles. Politikerne må ligge langt unna lærernes valg av undervisningsmetode, sier Giske.
– Vi ville aldri drømt om å blande oss på samme måte i hvordan andre yrkesgrupper gjør jobben sin. Når vi flyr, banker vi ikke på døra til cockpit for å foreslå at flygeren flyr litt mer til høyre. Skolen må styres etter det som har vist seg å ha god effekt. I stedet har skolen blitt et offer for altfor mange konsulenter og forståsegpåere, sier Giske, som med boka risikerer å bli en av forståsegpåerne.
Studiefinansieringen kunne sikkert vært bedre. Men legestudentene studerer 43 timer i snitt. Lærerstudentene 30. Da sier det seg selv at overgangen til 43 timers arbeidsuke gir praksissjokk.
Utplasserte seg på Nardo skole
– Er boka en søknad om å bli landets nye kunnskapsminister i 2017?
– Man trenger ikke å skrive bok for å bli kunnskapsminister. Bakgrunnen for bokprosjektet, sier Giske og tar opp et prøveeksemplar fra pulten sin, er at jeg vil presentere mine meninger på bakgrunn av den kunnskapen jeg har skaffet meg som leder av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Jeg ønsker også å skape debatt.
Ved skolestart i 2014 besøkte Trond Giske sin gamle barneskole, Nardo i Trondheim. Det fikk han avtale om å gjøre gjennom hele skoleåret. Han har snakket med lærere, spesialpedagoger, rektor, foreldre, elever, helsesøster og SFO-ansatte. Giske har også gjennomført en spørreundersøkelse etter modell av skoleforskeren John Hattie. Stolt viser han meg «Nardometeret» som rangerer forslagene.
Boka er på 450 sider inkludert 22 sider med kildehenvisninger. Den er basert på forskning, politikk, innlegg i media og innspill fra både organisasjoner og fotfolket i skolen. Noen av forslagene i boka er nedfelt i Arbeiderpartiets programmer. Andre går på tvers av det Arbeiderpartiet tidligere har ment.
– Noen vil kanskje se den som et politisk oppgjør. Innholdet står for min regning, understreker han.
Burde stoppet Kunnskapsløftet
– Reformen «Kunnskapsløftet» ble påbegynt da du var utdanningsminister. Så overtok Kristin Clemet og videreførte reformen, under til dels sterke protester fra lærerhold. Det toppet seg med innføringen av de nasjonale prøvene. Hva tenker du i ettertid?
– Vi burde definitivt ha stoppet noen av de nye læreplanene i «Kunnskapsløftet» da Øystein Djupedal tok over som kunnskapsminister. Det var politisk enighet om å gi lærerne mer frihet gjennom å utarbeide overordnede kompetansemål. Men det var ikke enighet om å fjerne beskrivelsene av hva de ulike fagene skal inneholde og krav om masse arbeid med lokale læreplaner var et feilgrep. Kunnskapsdepartementets evaluering viser at de nye læreplanene gikk ut over elevens læringsutbytte, sier Giske.
– Da dere ble spurt om hvorfor dere ikke stoppet «Kunnskapsløftet», fikk Utdanning beskjed om at reformen var kommet for langt.
– Det stemmer. Innføring av reformen ville definitivt blitt forsinket. Men sett i ettertid, burde vi ha tatt en pause i reformen og endret innholdet, sier Giske og ser etterpåklok ut.
Det trengs færre jurister og flere pedagoger og forskere som kan støtte lærerne.
Beundrer Clemets handlekraft
Får han regjeringsmakt i 2017, har han planer om flere endringer.
– Er det noe jeg beundrer Kristin Clemet for, så er det hennes handlekraft. Jeg er ofte uenig med henne politisk, men hun fikk i alle fall gjennomført politikken sin. Nå skjer det svært lite, fastslår han.
– Regjeringen er neppe enig i med deg i det. Blant annet innføres det kompetansekrav for lærere og femårige mastergradsutdanninger. Det satses også på etter- og videreutdanning. Er ikke det bra?
– Arbeiderpartiet er ikke uenige i denne satsingen, men kompetansekravene innføres ikke før i 2029. Og lærerutdanning kommer ikke før i 2017.
Giske mener lærerstudentene bør studere flere timer. Han vil også at utdanningen skal veksle mer mellom teori og praksis i studieløpet, slik både Universitetet i Tromsø og NTNU har innført.
– Må ikke de fleste studenter jobbe ved siden av for å finansiere studiene sine?
– Studiefinansieringen kunne sikkert vært bedre. Men legestudentene studerer 43 timer i snitt. Lærerstudentene 30. Da sier det seg selv at overgangen til 43 timers arbeidsuke gir praksissjokk.
Vil legge ned Utdanningsdirektoratet
Giske mener dessuten at de som skal veilede lærerstudentene må ha skikkelig opplæring. Han viser til at legestudentene får praksis hos de beste kirurgene og spesialistene.
Komitélederen foreslår å nedlegge Utdanningsdirektoratet, som Kristin Clemet fikk opprettet, og erstatte direktoratet med forløperen; «Læringssenteret».
– Det trengs færre jurister og flere pedagoger og forskere som kan støtte lærerne, konkluderer Giske.
Han ser et stort behov for rydding i byråkratiet og foreslår fjerning av tidstyver for å frigjøre mer av lærernes tid til elevene.
Giske vil dessuten at skoler som ikke greier å stoppe mobbing skal kunne stenges. Han mener «trusselen» om at skoler kan bli stengt i seg selv kan virke preventivt.
I tillegg foreslår han et løft for yrkesfagene og at skolehelsetjenesten styrkes.
