Erna – du lærerbløffet jo!

Våren 2015 debatterte jeg rekruttering til lærerutdanningene her i Utdanningsnytt med daværende statssekretær Bjørn Haugstad. Statssekretæren likte ikke at jeg mente Erna Solberg tok en pokerbløff om effekten av sitt lærerløft. Departementet kvalte til slutt debatten med å angripe tallgrunnlaget mitt (Hvem er det som bløffer?), og fortsatte å hevde at lærerløftet hadde virket, selv om jeg nok hadde noen nokså gode poeng allerede da. (Lærerbløffet du, Erna?)

Nå har tiden gått siden 2015, og det er interessant å se om det var jeg eller statssekretæren som fikk rett. Haugstad hevdet da på vegne av regjeringen at «Det tyder på at regjeringens signal om et kraftfullt løft for lærerne og skolen er oppfattet av søkerne. Flere unge folk vil bli lærere.»

I 2015 søkte totalt 127.929 søkere høyere utdanning. Av disse søkte 11.337 lærerutdanning som førstevalg. Om man regner bort barnehagelærerutdanning og trafikklærerutdanning var antallet søkere i 2015 8072 mot 7746 for de samme utdanningene i 2021. I 2021 søker totalt 154.088 personer opptak til høyere studier. 12.224 valgte lærerutdanningene.

Regner vi søkingen som andel av det totale antallet søkere i studentkullet, er forskjellene mellom regjeringens suksessår 2015 og dagens situasjon slående. I 2015 søkte 6,31 prosent av studentkullet disse lærerstudiene, mens det i 2021 bare var 5,03 prosent av studentkullet som foretrakk de samme studieretningene.

Regjeringens lærerløft er altså ikke bærekraftig, og jeg mener å ha mine ord fra den gang i behold (Regjeringen bløffer fremdeles!). Erna tok en pokerbløff, og hadde ikke belegg for sine påstander om at lærerløftet hadde virket. Ifølge Statssekretær Haugstad var «Ett av våre viktigste politiske prosjekter er nettopp å satse på læreren, fordi forskning viser at det er nøkkelen til å heve kvaliteten i skolen.»

Les også: Lærerbløffet du, Erna?

Det er fristende å sitere mitt eget avslutningsavsnitt fra debatten i 2015: «Utdanningsforbundet har hele tiden fremholdt at regjeringens satsinger ikke er nok for å bedre rekrutteringskrisen til læreryrkene i skoler og barnehager. Gjennom sin politikk har regjeringen kuttet i vilkårene for lån i Statens pensjonskasse og bidratt til svakere inntekter for landets kommuner gjennom å satse på skattekutt. Lærerlønna må opp og arbeidsvilkårene bedres om læreryrket skal bli mer attraktivt. Inntil det skjer må nok Statsministeren dessverre sole seg i skyggen fra sin egen politiske fallitt når det gjelder rekrutteringen til læreryrket.»

Dessverre er dette minst like gyldig, også etter seks år med lærerløft.