«Det en stor feil å avskaffe allmennlæreren som er garanti for fagintegrering og vidsyn»

I Brønnøysunds Avis 11.06.2016 skriver Bjørnulf Schanche, leder i Skolenes Landsforbund, Nordland, om kravene til studiepoeng for lærere i grunnskolen. Stortinget vedtok nye utdanningskrav til lærere i grunnskolen 12. april, og med vedtaket ble 30.000 av landets pedagoger avskiltet i den forstand at de er ukvalifisert til den undervisning de driver i norsk, matematikk, engelsk og naturfagene.

Kongeriket har vel aldri hatt så stor andel ukvalifiserte lærere som nå. Dette er en større andel enn etterkrigstidas lærermangel da studenter jobbet som lærere ved videregående skoler (gymnas) som basis.

Stortinget vedtok at lærere for å være kvalifisert til å undervise i norsk, matematikk, engelsk og naturfagene på barnetrinnet må ha 30 studiepoeng i fagene, for ungdomstrinnet kreves det 60 studiepoeng for å være kvalifisert for nevnte fag. Rent logisk skulle man tro at kvalifiseringskravene ble iverksatt for å fange opp nyutdannete lærere, men nei. Kravene får tilbake virkende kraft slik at lærere som i årevis har skaffet seg realkompetansene ved å undervise i de fire fagene men mangler studiepoeng, blir avskiltet.

Ved innføring av studiepoengene gir man faglærerstatusen et løft og tilsvarende allmennlæreren et tilbake steg eller nær avskaffelse. Slik jeg ser det er det en stor feil å avskaffe allmennlæreren som er garanti for fagintegrering og vidsyn i kunnskapsformidling. Dette vidsyn har man oppdaget på høgskole- og universitetsnivå kalt «big history» og «world science» der man i Norge driver et forskningsprosjekt der alle fagfelter samarbeider. Som kjent er vi mennesker skrudd sammen med mange faglige kompetanser, men det er det hele menneske som skal fungere i samarbeid med andre. Vi fungerer ikke fagdelt i en sektor om gangen.

På barnetrinnet har det lenge vært god pedagogikk at eleven har få lærere å forholde seg til. Med et sterkt faglærersystem, blir det mange lærere som kommer innom klassen, fordi hver lærer har få fag med nok studiepoeng.

I de fleste yrker må man skaffe seg ny kunnskap gjennom kursing og etter utdanning. Imidlertid finnes det vel ikke paralleller fra vedtaket om studiepoeng der høyt utdannede arbeidstakere som har praktisert sitt yrke ikke får godkjent hverken yrkespraksis eller realkompetanse gjennom mange års praktisering i jobben.

Vedtaket på Stortinget fører til at nyutdannete lærere med 60 og 30 studiepoeng i prioriterte fag går foran erfarne lærere med godkjent utdanning. Dette er «høl i hue»-politikk og nok et eksempel på at skolepolitikerne ikke ser konsekvensene av sine vedtak. Ibsens sitat «hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest» passer utmerket på Stortingsvedtaket om studiepoeng. Det innlysende vedtak ville være at innføring av studiepoeng fikk en romslig innslagsperiode på 3-4 år, og ikke tilbakevirkende kraft.

Når skolen trenger struktur, vidsyn og reklame for læreryrket slik at ungdom søker yrket for å fylle opp det store antall lærere som går i pensjon, er kunnskapsministeren og vedtak om studiepoeng feil politisk retningsvalg. Alle lærere bør være å foretrekke i grunnskolen framfor faglærere. Man må ikke skalte og valte med lærerkompetansen slik man gjør, og dermed skaper usikkerhet og frustrasjon i lærerkollegiene rundt i landet. Nevnte situasjon virker ikke attraktiv på ungdom.

Et bedre skolert lærerkorps er bra, men oppgraderingen må gjennomføres ryddig og forutsigbar, ikke som i dag - i hytt og pine.

• Bjørn Olsen er pensjonert adjunkt