Handal: Lærere diskvalifiseres gjennom nye kompetansekrav

- Konsekvensene av de nye kravene er at en rekke lærere – mange av dem med årelang erfaring og kompetanse og som for få uker siden ble regnet som god nok – nå er diskvalifisert fra å undervise i de fagene de underviser i, sier Handal.

- Hva bør gjøres?

- Jeg oppfordrer stortingspolitikerne til å gå tilbake til ordningen med en unntaksbestemmelse for lærere som allerede jobber i skolen. For mange lærere er nå så usikre og frustrerte at de kan komme til å slutte i jobben, sier Handal.

Arbeiderpartiet leverte i går  inn et representantforslag i Stortinget der de foreslår at lærere som allerede er tilsatt i skolen, men som ikke oppfyller de nye kompetansekravene, kan få vurdert sin realkompetanse.

- Hva mener du om det?

- Vi mener det er bedre at myndighetene viderefører de unntaksbestemmelsene som allerede er knyttet til loven. Utdanningsmyndighetene har neppe noe apparat som står klart til å vurdere realkompetansen til nesten 40.000 lærere, påpeker Handal.

Topp prioritet

Utdanningsforbundet har tatt opp innføringen av de nye kompetansekravene til lærere i en rekke møter med politikere de siste ukene, blant annet i to høringer på Stortinget.

– Vi valgte å konsentrere oss om én sak i disse høringene, kompetansekravene for lærere, og problemet med at de er gitt tilbakevirkende kraft, sier Handal.

Leder Ragnhild Lied var i Kommunal- og forvaltningskomiteen, og nestleder Steffen Handal har vært i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, på høringer om statsbudsjettet.

 Må være gratis

- I dag betaler lærere en del av videreutdanningen sin selv. Skal de fortsatt gjøre det?

- Når arbeidsgiver pålegger lærerne å ta videreutdanning, må utgiftene dekkes fullt ut av arbeidsgiver, i tråd med hovedavtalen, påpeker Handal.

Han sier den tilbakevirkende kraften i de nye kompetansekravene ikke må forveksles med strategien for videreutdanning.

- Vi har undertegnet en videreutdanningsstrategi som er et spleiselag mellom staten, kommunene og den enkelte lærer. Men denne strategien må ikke forveksles med det som er lovpålagt nå, sier han.

For få tilbud

- Får lærerne oppfylt sine ønsker om videreutdanning gjennom strategien?

– Nei, det er stor forskjell på tilbud og etterspørsel. Mange får ikke anledning til å ta den videreutdanningen de selv ønsker og er motivert for. Tusenvis av lærere står i kø. Problemet er at lærerne pålegges å ta videreutdanning, uten at det gis en reell rett til det for alle.  

Kommunenes interesseorganisasjon (KS) er bekymret for de økte utgiftene. Det samme er Handal: - Både KS og Utdanningsforbundet krever full finansiering, sier han.

Mister lønn og rettigheter

En annen flaskehals er kapasiteten til høyskolene, blant annet fordi masterutdanning for alle lærere skal innføres samtidig.

- Kunnskapsministeren påpeker at videreutdanningen skal tas innen ti år. Er ikke det lang nok tid?

- Politikerne bør ikke slå seg til ro med det. Skoleeierne har rett til dispensasjon, ikke lærerne. Utdanningsforbundet har allerede avdekket at enkelte kommuner bruker de nye kompetansekravene til å ansette folk i midlertidige stillinger.

- Vi har også fått vite at noen lærere får lønn som ufaglærte i de fagene som er omfattet av regelendringen. Lærere kan dessuten få problemer med å få ny fast jobb hvis de flytter mellom kommuner. De som blir stående uten ny fast jobb har heller ingen rett til å få videreutdanningen de trenger, sier Handal.

Advarte i januar

- Hvorfor har ikke ledelsen i Utdanningsforbundet advart mot dette tidligere?

- Utdanningsforbundet har hele tiden vært imot at lovendringen skulle få tilbakevirkende kraft. Allerede i januar 2015 advarte vi mot konsekvensene i vår høringsuttalelse.

I høringsuttalelsen fra Utdanningsforbundet til Kunnskapsdepartementet heter det: «Å innføre en lov med tilbakevirkende kraft, samtidig som kravene ikke gjelder for ansatte i midlertidige stillinger, vil kunne ha flere uheldige, utilsiktede konsekvenser».

Det pekes på at lovendringen kan føre til flere midlertidige stillinger og deltidsstillinger, samt at tallet på lærere uten godkjent utdanning vil kunne øke i distriktene.

Les også: Giske vil ikke avskilte lærere