SSB: Tallene om lærerbehovet må tolkes med forsiktighet

Hvor mange pedagoger vil Norge trenge i 2040? Det var tema på et seminar i Kunnskapsdepartementet i dag med utgangspunkt i ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Dagens tall avviker sterkt fra tidligere beregninger utført av SSB.

– Framskrivningene er ingen fasit, men de gir oss viktige styringssignaler, sa statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet.

Han la til at nedjusteringen SSB nå har foretatt gjør det mulig for politisk ledelse å senke skuldrene.

Ulike svar

På dagens seminar la SSB fram tall som viser at Norge vil mangle 3600 grunnskolelærere i 2035, mens det i 2040 vil være et lite overskudd av grunnskolelære i Norge.

Men for bare ett år siden så det adskillig mørkere ut. I oktober 2014 rapporterte SSB at Norge vil trenge 38.000 lærere om ti år.

I 2012 rapporterte SSB at Norge vil mangle 13.700 grunnskolelærere i 2035. Seminardeltakerne etterlyste derfor en forklaring:

– Det at den framtidige lærermangelen nå er betydelig nedjustert, skyldes både ulikt datagrunnlag og bruk av ulike beregningsmodeller, forklarte Trude Gunnes i SSB.

To modeller

SSB benytter seg av to ulike framskrivningsmodeller, MOSART og LÆRERMOD.

MOSART er en modell basert på beregninger av skolegang, arbeid og trygd. Den modellen ligger til grunn for tallet på 38.000 fra i fjor.

LÆRERMOD dreier seg kun om tilbud og etterspørsel etter fem typer pedagoger; barnehagelærere, grunnskolelærere, faglærere og praktisk-pedagogisk utdanning for allmennlærere PPU-a og yrkesfaglærere PPU-y.

Da den forrige rapporten basert på LÆRERMOD ble lagt fram i 2012 viste den at Norge vil mangle 13.700 grunnskolelærere i 2035. Men nå er altså tallet nedjustert med 10.000 årsverk.

Lavere fruktbarhet

På spørsmål om hvorfor tallet er blitt så kraftig nedjustert, sier Gunnes:

– I grove trekk har tilbudet av lærere gått opp siden forrige rapport, mens etterspørselen har gått ned. På etterspørselssiden er barne- og elevtallet lavere på grunn av lavere forventet fruktbarhet, samt mindre nettoinnvandring.

– I forrige rapport la vi til grunn en fertilitetsrate på 1,9 barn per kvinne, i denne rapporten har vi lagt til grunn en rate på 1,8. Det gir forholdsvis store utslag, forklarer Gunnes.

På spørsmål om hvilke tall politikerne bør legge til grunn når de skal utforme sin politikk, svarte Gunnes:

– LÆRERMOD ser kun på arbeidsmarkedet for pedagoger, og derfor er det denne modellen som sitter med de best oppdaterte dataene. Vi har også brukt tall fra Utdanningsdirektoratet, forteller hun.

Gunnes la samtidig vekt på at små justeringer av datagrunnlaget kan gi store utslag på beregningene. Derfor advarte hun mot å bruke framskrivningene som absolutte tall.

Flere usikkerhetsfaktorer

Stipendiat i SSB Hege Marie Gjefsen har sett på beregninger av arbeidstilbudet for fem utdanningsgrupper, basert på MOSART.

Hun sa at ved å legge til grunn den laveste fødselsraten, vil det være 65.000 færre barn mellom 0 og 17 år i 2040. Færre barn gir selvsagt behov for færre lærere.

– Men legger vi til grunn for eksempel høyere innvandring vil behovet for lærere gå opp, påpekte hun.

Andre usikkerhetsfaktorer er nye krav til studentopptak, endret antall studenter som fullfører og endret politikk.