Venstre står på sitt, de vil ikke endre kompetansekravene

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2016, vil Anne Tingelstad Wøien (Sp), som er andre nestleder i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, ha omkamp om de nye kompetansekravene for lærere som ble vedtatt av Stortinget i juni.

Reversering　

– Jeg synes det er veldig synd at regjeringen og politikere fra andre partier ikke allerede i juni innså hvor mye frustrasjon og usikkerhet de nye kompetansekravene ville skape. Erfarne lærere fikk plutselig beskjed om at de fra august 2015 ikke lenger er kvalifiserte til å undervise i ulike fag. Det hjelper lite med en videreutdanningsfrist på ti år, når de nye kravene allerede har begynt å gjelde, sier Wøien til Utdanning.

Wøien mener loven bør reverseres. Men hun understreker at Senterpartiet ikke kan foreslå å reversere loven i forbindelse med behandlingen av neste års statsbudsjett. I stedet foreslår Wøien følgende under Stortingets budsjettbehandling 16. desember:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endring av kompetansekravene slik at lærere med fullført utdanning fra før 2014 fortsatt har full undervisningskompetanse.»

Men dersom loven skal reverseres, kreves det at Venstre endrer oppfatning. Det kommer ikke til å skje, ifølge Iselin Nybø (V).

– Denne saken behandlet vi i vår og vi står fortsatt på beslutningen vi tok da. Vi kommer derfor ikke til å støtte Senterpartiets forslag under behandlingen av statsbudsjettet, sier Iselin Nybø (V) til Utdanning. Nybø er første nestleder i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Arbeiderpartiet har heller ikke flertall

Arbeiderpartiets forslag om å innføre realkompetansevurdering for alle lærere som ikke oppfyller de nye kompetansekravene skal opp i Stortinget tidlig i 2016. Anne Tingelstad Wøien er saksordfører for denne saken. Men så langt ser det ikke ut til at Arbeiderpartiet vil få flertall for et slikt forslag.

Både Anders Tyvand fra KrF og Torgeir Knag Fylkesnes fra SV har tidligere innrømmet at de to partiene stemte feil under avstemningen om den nye loven i juni. Senterpartiet var dermed det eneste partiet som stemte mot at de nye kompetansekravene skal gjelde fra 1. august 2015.

Men fordi regjeringspartiene; Høyre og Fremskrittspartiet, får støtte fra Venstre, blir det ingen lovendring.

Mener nytt stortingsvedtak er mulig

– Dette er en veldig viktig sak for oss. Vi har bare sett toppen av isfjellet når det gjelder konsekvenser av vedtaket om nye kompetansekrav som ble fattet i juni, sier Ragnhild Lied, leder i Utdanningsforbundet.

Vi mener at det fremdeles bør være mulig å få til nytt og bedre stortingsvedtak i denne saken, selv om dette kanskje ikke vil skje før jul, sier hun.

– Hele Utdanningsforbundet må nå jobbe målrettet for å få resultater. Vi jobber nå opp mot partiene i KUF-komiteen. Venstre har nå muligheten til å vise frem om de virkelig er et lærerparti.

– Det er bred enighet om at vi skal ha tydelige faglige kompetansekrav. Spørsmålet er hvordan kravene skal realiseres. Regjeringen har prioritert etter- og videreutdanning høyt. Lærerne har fulgt dette opp. Men kapasiteten i høyere utdanning er ikke god nok. Mange lærere har fått avslag på søknaden sin, og mange står i kø, påpeker Lied.

– I denne situasjonen setter statsråden seg til skrivebordet og med et pennestrøk endrer han kompetansekravene slik at nærmere 40.000 lærere ikke lenger er kvalifiserte til å undervise i norsk, engelsk, matematikk og samisk. En trenger ikke god fantasi for å skjønne hvordan denne endringen blir oppfattet av dem som nå ikke lenger er formelt kvalifiserte til å gjøre jobben sin, påpeker hun.

– Statsrådens forsikringer om at alle lærere vil beholde jobben med samme stillingsvern, er lite troverdig. For hva med dem som skal bytte arbeidssted og møter krav om faglig fordypning for å bli vurdert som søkere? Og hva med lærere som ikke lenger får undervise i fag de har brukt et yrkesliv på å bli gode lærere i? Risikoen er også stor for økt bruk av ukvalifiserte vikarer, sier Lied.