UDF-leder: – Ikke riktig at det knapt brukes ukvalifiserte i Sarpsborg
Over ti prosent av de læreransatte i kommunen mangler pedagogisk utdanning.
Utdanning skrev denne uken at Sarpsborg kommune kommer best ut av storkommunene når det kommer til bruk av ukvalifiserte lærere. Det vil si lærere uten godkjent pedagogisk utdanning.
Ifølge tallene fra Utdanningsdirektoratet blir kun 0,4 prosent av undervisningen i kommunen gitt av ukvalifiserte lærere. Det er ti ganger lavere enn landsgjennomsnittet.
Leder i Utdanningsforbundet Sarpsborg, Knut Olav Farbrot, mener tallene fra Utdanningsdirektoratet ikke gjenspeiler virkeligheten.
– Det er ikke riktig at det knapt brukes ukvalifiserte i Sarpsborg, sier han.
To statistikker gir ulike svar
Det finnes nemlig to ulike statistikker for omfanget av ukvalifiserte lærere i skolen. Utdanningsdirektoratets tall kommer gjennom Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Dette er tall skolene selv rapporterer inn på begynnelsen av skoleåret, og de viser hva som er planlagt for det aktuelle skoleåret.
Vikarbruk, sykefravær og andre forhold gjennom året vil i mange tilfeller føre til mer bruk av ukvalifiserte enn det som er planlagt om høsten.
Tall fra Statistisk sentralbyrå gjennom Kostra-rapporteringen viser på sin side hva slags utdanning de 75 000 lærerne i grunnskolen har. På landsbasis mangler over 13 prosent pedagogisk utdanning og er regnet som ukvalifiserte lærere. Flere av disse lærerne har imidlertid mindre stillinger, noe som forklarer noe av avviket mellom Kostra og GSI-tallene.
Men den faktiske bruken av ukvalifiserte lærere i undervisningen finnes det altså ikke tall for.
Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, har også pekt på dette i et tidligere intervju.
– Den reelle situasjonen er langt verre enn det GSI-tallene viser, sier Handal.
Mer enn 1 av 10 ukvalifiserte
Kostra-tallene for Sarpsborg viser at 11,9 prosent av lærerne i kommunen mangler pedagogisk utdanning og dermed regnes som ukvalifiserte lærere.
– Det betyr at GSI-tallene ikke gjenspeiler virkeligheten. Og vi har sett flere eksempler på at politikerne kun blir forelagt de gode tallene fra GSI, og ikke Kostra-tallene som viser et annet bilde. Da blir det en fasade som fremstilles for skoleeier, ikke virkeligheten, sier Farbrot.
Han mener GSI-tallene kan gi et godt bilde på enkelte ting, men at man også må ta Kostra-tallene i betraktning for å få et riktig bilde av situasjonen.
– Vidåpen «bakdør»
Han viser til at kommunen i 2017 utarbeidet en rapport som viste at de manglet systemer for å fange opp om det ved lærerfravær ble satt inn vikarer med pedagogisk utdanning.
– Basert på tilbakemeldinger vi får, er bruk av ukvalifiserte vikarer i grunnskolen et problem i Sarpsborg kommune, sier Farbrot.
Han peker på at det kan være penger å spare på å bruke ukvalifiserte som vikarer.
– Og omfanget har man ikke oversikt over. Heller ikke etter at rapporten kom, har det kommet noe system på plass for å fange dette opp, sier Farbrot.
Han mener det er problematisk at denne «bakdøra» for bruk av ukvalifiserte er vidåpen.
– I Sarpsborg har vi god tilgang på kvalifiserte søkere til lærerstillinger. Det finnes ingen unnskyldninger for å bruke ukvalifiserte. 11,9 prosent av bemanningen er uten pedagogisk utdanning, men det skulle vært mye nærmere null prosent siden tilgangen på lærere er så god, sier Farbrot.
– Skal se på tallene sammen
Direktør for oppvekst i Sarpsborg kommune, Erik Bråthen, sier kommunen er i dialog med Utdanningsforbundet om tallene.
– Vi skal jobbe oss fram mot et felles virkelighetsbilde og se på hva som ligger bak de ulike tallene i de ulike statistikkene. Vi samarbeider godt med Utdanningsforbundet og ser frem til å jobbe videre også med dette, sier Bråthen i en kommentar.
Han understreker også at han selv nettopp har begynt i jobben som oppvekstdirektør, og at han derfor ikke kjenner til all forhistorien rundt statistikkbruk i kommunen.
Saken ble oppdatert 13.09.19 kl. 08:55 med kommentar fra Erik Bråthen.
