Frykter enda større mangel på kvalifiserte lærere
En nedleggelse av Nesna og Sandnessjøen kan få store konsekvenser, mener leder for Utdanningsforbundet i Nordland.
– Vi er opptatt av at barn og elever i Nordland skal ha tilgang til kvalifiserte lærere og at gode tiltak som kan sikre tilgang til kvalifiserte lærere, herunder desentraliserte utdanningstilbud, er helt avgjørende, sier fylkesleder i Utdanningsforbundet Nordland, Gerd-Inger Simonsen.
Forrige uke kom nyheten om at Nord universitet foreslår å legge ned Nesna og Sandnessjøen som studiesteder og spisse tilbudet andre steder. Da ryker blant annet lærerutdanningene her.
Det får fylkeslederen til å reagere.
– Nesna har gjennom hundre år bidratt til å skaffe lærere til regionen. Uten tilbud ved Nesna frykter vi rett og slett for at rekrutteringen svekkes og bidrar til enda større mangel på kvalifiserte lærere, sier hun.
Mange ukvalifiserte
Lærerutdanningen på Nesna ble etablert i 1918. Bakgrunnen var nettopp stor lærermangel.
Det er fremdeles en stor utfordring. I sine siste tall anslår Statistisk sentralbyrå (SSB) at skolene vil mangle 5.800 grunnskolelærere i 2040. Og i de nordligste fylkene, i tillegg til Oslo og Akershus, sliter man mest.
Tall fra SSB viser at 10,3 prosent av lærerne i Nordland bare har videregående skole. I Troms er det 9,3 prosent og i Finnmark 8,8 prosent. I Finnmark dekkes 9,5 prosent av årsverkene av ansatte som ikke oppfyller de nye kompetansekravene om fordypning i sentrale undervisningsfag. I Troms er det 6 prosent og i Nordland 6,9 prosent.
– Hvorfor la det motsatte skje i Nordland?
I februar fortalte Utdanning om studiesenteret på Finnsnes i Troms, et samarbeid mellom åtte kommuner og Universitetet i Sørøst-Norge. På Finnsnes tilbyr man lærerutdanning, slik at de som kunne tenke seg å jobbe i skolen, ikke må dra inn til Tromsø for å få utdannelsen.
Forskningsminister Iselin Nybø uttalte seg positivt om tilbudet.
– Vi setter pris på at universitetene gir desentralisert utdanning, som passer for voksne studenter med familie, nært hjemstedet deres. Det er kanskje personer som har hatt et annet yrke tidligere, som nå har blitt motivert til å utdanne seg og lære nytt, sa Nybø i februar.
Derfor stusser fylkeslagsleder Gerd-Inger Simonsen over det som nå er foreslått i Nordland.
– Forskningsminister Nybø har selv bekreftet at lokal rekruttering gir stabil arbeidskraft. Og desentralisert utdanning passer svært godt for mange i denne regionen og flere velger derfor desentralisert utdanning. I Utdanning viser også ministeren til Granavolden-erklæringen, der regjeringen understreker at de vil sikre desentralisert utdanning for å rekruttere lærere til distriktene, sier Simonsen.
– Hvorfor i all verden skal departementet oppfordre Universitetet i Tromsø til å tilby utdanning flere steder i Troms og Finnmark for å komme kompetansebehovet i møte samtidig som de skal la det motsatte skje i Nordland? spør hun.
Fylkeslagslederen understreker at prosessen knyttet til strukturendringene er krevende for alle ansatte ved Nord universitet.
– Og selvsagt er det særlig utfordrende for dem som berøres direkte av forslaget, sier Simonsen.
