KS mener innføringen av lærernormen er uheldig. – Men den er vedtatt. Og vi har ingen innvendinger mot det reviderte budsjettet på dette punktet, hvor det ser ut som bevilgningene gir en fullfinansiering, sier Helge Eide, områdedirektør for interessepolitikk i KS. Arkivfoto: Paal Svendsen
KS og UDF fornøyde med finansiering av lærernorm
Det er nok penger til å oppfylle lærernormen, mener både KS og Utdanningsforbundet.
Tirsdag denne uken la regjeringen fram revidert statsbudsjett. Regjeringen har øremerket flere hundre millioner kroner til flere lærere.
FAKTA om lærernormen
- KrF fikk i budsjettforhandlingene med regjeringspartiene og Venstre gjennomslag for å innføre en egen lærernorm på skolenivå fra og med høsten 2018.
- Lærernormen innebærer et mål om maksimalt 16 elever per lærer i 1. til 4. trinn og 21 elever per lærer i 5. til 10. trinn. Kravene skal skjerpes fra og med høsten 2019 til 15 elever per lærer i 1. til 4. trinn og maks 20 elever per lærer i 5. til 10. trinn.
- Det er satt av 200 millioner kroner til innføringen av lærernormen neste år. Midlene skal dekke behovet for nye årsverk i skolene.
KS er fornøyde med at regjeringen ser ut til å fullfinansiere de ekstra kostnadene kommunene vil få med innføringen av den nye lærernormen.
– Det er en kjent sak at vi synes innføringen av lærernorm er uheldig, men den er vedtatt. Og vi har ingen innvendinger mot det reviderte budsjettet på dette punktet, hvor det ser ut som bevilgningene gir en fullfinansiering, sier Helge Eide, områdedirektør for interessepolitikk i KS.
Ingen kritiske kommentarer
Regjeringen har publisert en liste over hvordan kommunene ligger an for å oppfylle lærernormen, og hvordan pengene vil fordele seg ut fra dette.
– Vi har ikke gått detaljert inn i den listen, men foreløpig har vi ingen kritiske kommentarer til oversikten fra regjeringen, sier Eide.
– Forventer at kommunene følger opp
Utdanningsforbundet er også fornøyde med bevilgningene til flere lærere. De mener det nå bør være nok midler til å finansiere lærernormen. Regjeringen straffer heller ikke kommuner som allerede oppfyller normen, gjennom å gi disse mindre.
– Vi mener det er fornuftig at regjeringen har valgt å balansere hensynet til kommuner som faktisk har brukt penger til å øke lærertettheten, og de som har sittet på gjerdet og gjort lite for å øke lærertettheten, og funnet en bra mellomløsning, sier leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, i en pressemelding.
De er positive til at det er øremerket midler til flere lærere gjennom den første perioden med ny lærernorm.
– Når kommunene nå får de nødvendige midlene, forventer vi at de virkelig intensiverer arbeidet med å rekruttere flere lærere, sier Handal.
