Elevene synes lærernormen er «bedre enn vi håpet på»

– Dette er et stort steg i riktig retning, for vi vet at det i dag er et problem at det mange steder er for mange elever per lærer, sier leder Rahman Chaudhry.

Onsdag kveld ble det klart at Kristelig Folkeparti (KrF) har fått gjennomslag i den ferske budsjettavtalen for en lærernorm i grunnskolen – det vil si hvor mange elever det kan være per lærer i klassen. Normen fases delvis inn i 2018 og får full virkning i 2019, ifølge krf.no.

Elevorganisasjonen er «svært fornøyd» med at lærernormen er sikret.

– Dette er et stort steg i riktig retning, for vi vet at det i dag er et problem at det mange steder er for mange elever per lærer, sier Elevorganisasjonens leder Rahman Chaudhry til Utdanning, og fortsetter:

– Vi vet at tidlig innsats er viktig for å tilpasse undervisningen for elever som har spesielle behov. Derfor er jeg glad for at lærerne nå vil få tid til akkurat det. 

De fire borgerlige partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF er enige om at skal være maksimalt 15 elever per lærer i 1.-4. trinn, og 20 elever per lærer i 5.-10. trinn, i snitt per skole.

– Bedre enn vi håpet på

Det er bedre enn Elevorganisasjonen hadde håpet på, ifølge Chaudhry.

– Da det begynte å komme lekkasjer om lærernormen fra budsjettforhandlingene, var vi optimistiske. Og så viser det seg at det faktiske gjennomslaget var enda bedre enn det vi hadde håpet på, sier han, og legger til at de er «bunnsikre på at lærernormen kommer til å fungere».

– Hva baserer dere det på?

– Det er den effekten elever føler i klasserommet, når læreren har mer tid til å se eleven som enkeltindivid. Lærere står også friere til å legge om pedagogikken hvis det trengs, og tilpasse den mer til hver enkelt elev. Alle vil få mer ut av dette, sier Chaudhry.

Han sier lærernormen vil være til fordel for alle elever, men spesielt for alle elever som ikke faller inn i A4-boksen.

Mener det er snevert syn på læring

– Mats Kirkebirkeland i tenketanken Civita skrev i Dagbladet tidligere i år om forskning som viser at færre elever per lærer ikke har så stor læringseffekt - hva tenker du om det?

– De tar utgangspunkt i et snevert syn på læring. Det handler ikke bare om at karaktersnittet går opp, læring og skoletrivsel handler om mye mer enn det. Elever må føle seg ivaretatt, og det er mye lettere hvis det er færre elever per lærer, sier Chaudry.

– Kommunesektorens organisasjon KS sier til NRK at en lærernorm kan øke andelen lærere uten godkjent utdanning, og frykter også at det vil tas kvalifiserte lærere fra skoler som trenger det til skoler som ikke har like store behov. Hvor riktig er det?

– Jeg blir utrolig frustrert over retorikken til KS i debatten om lærernormen. KS dytter andre budsjettområder foran seg i debatten, og mener en lærernorm vil gi mindre frihet til å bruke penger på vei og helse for eksempel. Kommunene har ikke tatt ansvar når det gjelder å sikre nok lærere. De har ikke økt lærerstanden, selv om det har blitt overført penger til kommunesektoren som skulle sikre nettopp dette, sier Chaudry.

Han legger til at han er fornøyd med at det blir høyere opptak til lærerutdanningene og økt rekruttering til disse.

– Lærernormen må selvsagt sees i sammenheng med dette, sier han.