KrF: – Lærerne må få statlig lønnspakke
– Vedtaket om lærernorm må følges opp med ei statlig lønnspakke for lærere. Ekstra støttetiltak til enkeltelever skal ikke regnes inn i normen, sier Hans Fredrik Grøvan fra Kristelig Folkeparti.
Grøvan er partiets utdanningspolitiske talsperson på Stortinget.
– Lønn må være sentral
– Det er skapt et inntrykk av at å være lærer betyr vanskelige arbeidsforhold og dårlig lønn. Dette er trolig en viktig grunn til at det står flere hundre plasser ledige i lærerutdanninga. Lærernormen vil bety store forbedringer av arbeidsforholda for lærerne, sier Grøvan, og fortsetter:
– Men skal vi få flere til å søke lærerutdanning samtidig som flere med lærerutdanning vender tilbake til skolen fra andre yrker, må vi også øke lønna. Og vi må ha flere lærere for å få gjennomført lærernormen, sier Hans Fredrik Grøvan til Utdanning, dagen etter at regjeringspartia og Venstre og Kristelig Folkeparti forhandla fram en lærernorm på skolenivå.
– I vedtaket er det en formulering om at det må utarbeides en strategi for flere lærere. Der meiner jeg altså at lønn må være sentralt. Dette er den største skolereformen på 2000-tallet, slår Grøvan fast.
– Gruppestørrelse, ikke klassestørrelse
– Og den kommer nedenfra. Det er foreldre og læreres erfaringer og tanker om den enkelte elev som har drevet den fram. Reformen gir en helt annen mulighet enn i dag for å gi den enkelte elev tilpassa undervisning, sier han.
– Da seksåringene blei flytta fra barnehage til skole i 1997, skulle det være to lærere per klasse. Er vi tilbake til den standarden for de aller minste nå?
– Ja, for vi har i tillegg en bedre fleksibilitet. Vi tar utgangspunkt i gruppestørrelse, ikke klassestørrelse. Det betyr at man kan organisere friere og ha større pedagognorm i noen aktiviteter og lavere i andre.
– Oppvekst- og kunnskapsbyråd i Oslo, Tone Tellevik Dahl, er redd reformen vil vanskeliggjøre den skeivfordelinga av lærere som kommunen i dag, der skoler med stort behov for stor tetthet får mer enn andre?
– Detaljert om hvordan dette vil bli kan jeg ikke si noe om. Men jeg tror ikke dette vil gripe inn i den praksisen. Ekstra personell til for eksempel språkstøtte til flerspråklige skal ikke regnes med i lærernormen. Lærernormen skal dekke ordinær undervisning, punktum.
– Hva med en klasse på 29 elever, der en av elevene får en-til en-oppfølging av egen lærer. Den klassen har i dag to lærere. Tilfredsstiller den de nye krava om lærertetthet?
– Nei. Det elever trenger av utvida hjelp, det skal komme i tillegg, sier Hans Fredrik Grøvan.
