Sp fikk nei til stortingsmelding om lærermangel

Marit Knutsdatter Strand (Sp) er medlem av utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, og en av representantene som står bak forslaget som lød:

«Stortinget ber regjeringen om å legge fram en egen stortingsmelding om rekruttering av lærere med tiltak for å sikre kvalifiserte lærere i hele grunnopplæringen».

Hun forklarer bakgrunnen for forslaget.

– Vi er bekymret for lærerdekningen, og vi frykter det blir lærermangel, når det både er blitt tøffere å komme inn på og gjennomføre studiene, samtidig som det har blitt skjerpa kompetansekrav, sier Knutsdatter Strand til Utdanning.

Mandag kveld ble forslaget om å lage en stortingsmelding nedstemt i Stortinget.

Ikke halleluja fra KrF

Kristelig Folkepartis Hans Fredrik Grøvan anerkjente fra Stortinget talerstol mandag at det er utfordringer når det gjelder å skaffe nok lærere, men at en stortingsmelding ikke er løsningen. Grøvan er utdanningspolitisk talsperson i partiet.

– Et arbeid som skal munne ut i en stortingsmelding tar tid, og det er tid vi ikke har, sa han fra talerstolen mandag ettermiddag.

Komiteens tilråding i saken, som ble vedtatt mandag, lyder slik: «Stortinget ber regjeringen sikre nok kvalifiserte lærere gjennom en forsterket rekrutteringspolitikk og nye tiltak som bidrar til økt rekruttering til lærerutdanningen og yrket».

Tilrådingen ble fremmet av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Den ble enstemmig vedtatt.

«Politikerspråk»

Sosialistisk Venstrepartis Mona Fagerås tordnet fra talerstolen, og kalte vedtaket for «politikerspråk» og «det mest uforpliktende vedtaket jeg har sett». Fagerås er partiets utdanningspolitiske talsperson.

Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson Martin Henriksen er enig i at vedtaket er uforpliktende, men sier til Utdanning at det «er bedre enn intet vedtak».

Henriksens parti og Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti kom også med totalt åtte mindretallsforslag, hvor de fremmet de første seks samlet. Der ba de blant annet regjeringen om å «forskriftsfeste den nasjonale veiledningsordningen for nyutdannede lærere», og at regjeringen må sette i gang «en nasjonal rekrutteringskampanje og stimulere til lokalt rekrutteringsarbeid rettet mot lærerstudenter i siste del av utdanningen».

Ingen av disse forslagene ble vedtatt. 

Beskriver store sprik

I representantforslaget beskriver Senterparti-politikerne at det er store sprik i estimatene på hvor mange lærere det vil være behov for de neste årene. I tillegg trekker de fram bekymringer knyttet til rekruttering til lærerutdanningene, og problemstillinger knyttet til frafall i utdanningen og yrket.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) skriver i vedlegget til innstillingen at det er riktigere å se til Statistisk sentralbyrås modell «LÆRERMOD» når det gjelder behovet for lærere i fremtiden. Han skriver at «den viser at det kun er blant grunnskolelærere det vil være en mangel framover, mens den for andre lærertyper – PPU, PPU-Y, og faglærere og andre lærere viser et overskudd».

Sps Knutsdatter Strand er ikke overbevist. 


 – Vi mener det er såpass mange problemstillinger i denne saken at det mest fornuftige er en stortingsmelding som kan sikre at man får tilstrekkelig med informasjon, sier Knutsdatter Strand. 

– Hvor mye ville en stortingsmelding bety rent praktisk i Skole-Norge når kommuner og skoler skal skaffe nok lærere? 

– Vi ville fått et mye bedre kunnskapsgrunnlag for å gjøre gode tiltak. Vi mener at regjeringen har tatt på seg skyggelappene i denne saken. Allerede i dag sliter skolene med å få tak i nok kvalifisert lærerkraft, og det er allerede lange ventelister for de lærerne som vil videreutdanne seg. Utdanningsforbundet og lærerne sier jo også at det ikke går an å etterutdanne alle på en gang – noen må jo også jobbe i skolene parallelt, sier hun.

– Satt i gang flere tiltak

Utdanning ringer Høyres utdanningspolitiske talsperson Kent Gudmundsen før saken skal diskuteres i Stortinget mandag.

Han peker på at for eksempel det trengs flere kvalifiserte lærere mange steder i Nord-Norge, og at en stortingsmelding ikke vil føre til flere lærere på slike steder.

– Vi har satt i gang flere tiltak for å få flere kvalifiserte lærere i Nord-Norge, sier Gudmundsen til Utdanning. Han peker på de økonomiske gulrøttene regjeringen har lokket med i Nord-Norge, der lærerstudenter kan få ettergitt studielån hvis de fullfører på normert tid, velger lærerutdanning for 1. til 7. trinn og tar lærerjobb i de tre nordligste fylkene.

– Det er jo ikke bare i Nord-Norge det er vanskelig å få tak i nok kvalifiserte lærere, tenk bare på fraflyttingskommuner i Sør-Norge. Er det aktuelt å utvide stipendordningene til andre deler av landet?

– Mange lærere ønsker å bosette seg i byer. Distriktskommuner kan gjøre en mer aktiv jobb for å rekruttere disse. De kan også vise frem alle mulighetene for fritidsaktiviteter det er på slike steder, eller tilby bedre lønn, sier han.

• Her kan du lese mer om representantforslaget, og sjekke voteringsoversikten i saken.