De som arbeida med elevretta arbeid i skolen med anna utdanning enn lærerutdanning, fikk i snitt færre elever å forholde seg til etter innføringa av lærernormen. (Illustrasjonsfoto: Erik Sundt)
Lærernormen har ikke pressa andre yrkergrupper ut av skolen
Innføring av lærernorm var spådd å presse andre yrkesgrupper ut av skolen. Spådommen har så langt ikke slått til.
Forrige skoleår var det 763 elever for hver arbeidstaker i yrkesgruppa «annet personell i elevretta arbeid». Det er miljøarbeidere, barnevernspedagoger, fysioterapeuter og andre. Det var en nedgang på 58 fra skoleåret før.
Lærere ikke nedprioritert
Dette viser at innføring av lærernorm ikke har ført til at andre yrkesgrupper er nedprioritert. Lærernormen var innført ved skolestart høsten 2018. Den pålegger skoleeier å ha en lærer for grupper med 15 elever på første til fjerde trinn og 20 elever på femte til tiende trinn.
Det er Utdanningsforbundets sekretariat som har sett på utviklinga av andre yrkesgrupper enn lærere fra 2011 og fram til skoleåret 2017/18. Talla er henta fra Grunnskolens Informasjonssystem.
Følges over tid
– Er ett skoleår nok til å vurdere hvordan skoleeier tilpasser seg lærernormen?
– Nei, sier seniorrådgiver i Utdanningsforbundet Erik Lund, som har utført arbeidet med å vurdere utviklinga.
– Arbeidstakere med anna utdanning enn lærerutdanning kan jo ikke sies opp på grunn av lærernormen. Så vi må følge denne utviklinga over flere år for å få et bedre inntrykk av hva som skjer og hvordan skoleeier tilpasser seg. Likevel er det viktig at vi ikke kan se at lærernormen ikke har ført til noen umiddelbar endring, sier Erik Lund.
Går vi helt tilbake til 2011 var det 410 flere elever på hvert årsverk i gruppa anna personal med elevretta arbeid enn det var i 2018/19.
– Lærernomen presser ut andre
Camilla Trud Nereid, oppvekstdirektør i Trondheim, var blant dem som var redd for at lærernormen ville føre til at skoleeier bytta ut andre yrkesgrupper i skolen med lærere for å klare lærernormen.
– Generelt ser vi i kommunen utfordringer knyttet til lærernormen fordi det presser andre yrkesgrupper ut av skolen, yrkesgrupper som skolen og elevene har bruk for, sa hun til Utdanningsnytt.no i desember 2018.
Hun mener fortsatt det er for tidlig å se effektene av lærernormen.
– Flere av skolene i Trondheim har et merforbruk som må ned. Overtallighet er en del av dette bildet, men det er naturlig nok og heldigvis ikke sånn at man "kvitter" seg med gode ansatte og god kompetanse sånn over natta. Det er nedsatt en nasjonal evalueringsgruppe som ledes av Utdanningsdirektoratet hvor Trondheim og Utdanningsforbundet også deltar, sier Camilla Trud Nereid i epost til Utdanningsnytt.no
Svak utvikling
Erik Lund har også sett på antallet elever pr årsverk for andre grupper i skolen som ikke er lærere. Her har utviklinga mot færre elever per årsverk vært mye svakere enn for dem som arbeider med det som kalles anna elevretta arbeid.
For skolebibliotekarene er antallet årsverk per elev økt med seks i denne tida. Det er i dag 2 662 elever for hvert årsverk i skolebibliotekene. For utdanningspolitiske rådgivere er elevtallet per ansatt gått ned med seks, til 506. For Sosialpolitiske rådgivere er elevtallet gått ned med fem, til 369 per rådgiver.
