Lærerprofesjonens etiske råd – et etisk kompass i uoversiktlig landskap

Denne uken ble det offentliggjort hvem som skal sitte i Lærerprofesjonens etiske råd de neste fire årene. Rådet er bestående av fem representanter fra lærerprofesjonen og fire representanter med annen relevant og supplerende fagkompetanse. Oppgaven deres er å fremme verdiene i Lærerprofesjonens etiske plattform, og de er oppnevnt etter en åpen nominasjonsprosess, uavhengig av organisasjonstilhørighet.

LES OGSÅ:

Rektor Ingunn Folgerø skal lede Lærerprofesjonens etiske råd

Sånn som jeg ser det, så har medlemmene i rådet et uhyre viktig arbeid foran seg i årene som kommer.

Det handler blant annet om å belyse etiske dilemmaer, gi verdibaserte råd og støtte opp om etisk forsvarlig praksis i barnehager og på skoler. For lærerprofesjonen befinner seg virkelig under et sterkt press, der deres verdigrunnlag i mange tilfeller blir utfordret av krav, pålegg, dårlige rammevilkår og urealistiske forventninger.

Og lite tyder på at dette presset vil avta med det første, da kommersielle aktører står i kø for å selge sine opplegg og program, og der foreldreundersøkelser og PISA med påfølgende score, testresultater og konkurranse bidrar til en utidig rangering av barnehager og skoler. Som igjen kan føre til krav om systematisk kartlegging og bruk av standardiserte programmer og verktøy fra administrativt og politisk hold, på bekostning av personvern, metodefrihet og utøvelse av faglig skjønn.

Flere havner også i situasjoner der barnets beste blir satt opp mot effektivisering og anstrengt kommuneøkonomi, der ytringsplikt og medbestemmelse viker plass for munnkurv og misforstått lojalitet til eier/kommune. Det finnes massevis av eksempler på lover og retningslinjer som tøyes og på overfylte barnegrupper og klasserom som går på bekostning av barn, elever og lærere. Eller ansatte som blir hengt ut og brukt hersketeknikk på, fordi de har forsøkt å stå opp for barna de har ansvar for og verdiene de står for som profesjonsutøver.

Lista over potensielle utfordringer og dilemmaer er lang, og i dette uoversiktlige landskapet har jeg stor tro på at Lærerprofesjonens etiske råd kan fungere som et etisk kompass for profesjonen.

Et godt eksempel på hvordan rådet kan bidra med hjelp til lærerprofesjonen er den etiske sjekklisten på 20 spørsmål, som daværende leder Hilde W. Afdal lanserte i februar i år. Følgende er hentet fra en artikkel i Dagsavisen den 11.02.2020:

«Afdal forteller at rådet mener det har vært helt nødvendig å utarbeide en etisk sjekkliste med spørsmål rektorer, barnehagestyrere og lærere i skole og barnehage bør stille seg. Også eiersiden må på banen i en «etisk dugnad», ifølge profesjonsetisk råd.»

«Afdal forteller at mange lærere direkte eller indirekte føler seg presset og tvunget til å gjennomføre det de blir pålagt av egen arbeidsgiver: – Til dem vil jeg si; stå sammen og sørg for å ha en god faglig begrunnelse. Vi har tiltro til at lærerne setter ned foten når de mener at noe ikke gagner barna. Vi har sett saker der enkeltlærere blir hengt ut. Men jo oftere denne debatten reises desto enklere vil det være å si ifra uten å bli stemplet som «bøllete», «oppvigler» eller «bråkebøtte», mener Hilde W. Afdal i Lærerprofesjonens etiske råd.»

For mange ansatte kan rådets anbefalinger bli avgjørende for å styrke seg selv til å ta tøffe og etisk riktige beslutninger på vegne av barn og elever, og dermed også stå støtt som profesjonsutøver i faget og yrkesutførelsen sin.

Å vite at du kan støtte deg på faglige og verdibaserte argumenter fra Lærerprofesjonens etiske råd gir en ekstra trygghet i vanskelige saker. Det oppleves ekstra betryggende at arbeidet til rådet har sitt utspring fra FNs Barnekonvensjon og universelle menneskerettigheter, noe som må veie tungt i diskusjoner og når beslutninger skal tas.

Til slutt vil jeg ønske medlemmene i Lærerprofesjonens etiske råd masse lykke til med det viktige arbeidet som venter dere.