Får 6 millioner for å skaffe flere mannlige lærere og lærere med innvandrerbakgrunn

– Andelen mannlige lærere er for lav, og vi ønsker oss også flere lærere med innvandrerbakgrunn. Det er viktig at lærerstanden speiler befolkningen og at barn og unge både får mannlige og kvinnelige rollemodeller, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Høgskulen på Vestlandet (HVL) skal lede det nasjonale arbeidet med å få flere menn til å velge lærerutdanningen for de yngste elevene.

Målgruppen utvides også til å omfatte mannlige søkere til barnehagelærerutdanning og søkere med innvandrerbakgrunn til lærerutdanningene.

Tall fra Statistisk sentralbyrå i 2019 viste at omtrent 17 prosent av alle barn i grunnskolen har innvandrerbakgrunn, men 6,1 prosent av alle ansatte lærere i grunnskolen har samme bakgrunn.

I videregående skole er andelen 6,8 prosent. I barnehager og voksenopplæringen er tallet litt høyere, henholdsvis på 8,9 og 11,5 prosent.

Foretrakk kvinnelige lærere

At antallet mannlige lærere i grunnskolen synker har vært en vedvarende trend.

I 1999 var 36 prosent av grunnskolelærerne i Norge menn. I dag er bare en av fire lærere i grunnskolen menn, og tallet er enda lavere i barnehagen, ifølge departementets oversikt. I 2018 var andelen lærere i grunnskolen med innvandrerbakgrunn kun 15,4 prosent og kun 6,4 prosent i barnehagen.

Et forskningsprosjekt fra Høyskolen i Innlandet viste imidlertid at elever jevnt over foretrekker kvinnelige lærere. De vurderer kvinnelige lærere som bedre på parametere som tilbakemeldinger i undervisningen, faglig trivsel, relasjon mellom lærer og elev og for norskundervisning, selv om kjønnsforskjellene i elevenes vurderinger av lærerne er små.

Professor Thomas Nordahl, som ledet prosjektet, sa til Utdanningsnytt i 2018 at hypotesen deres var at det ville vært mindre forskjeller mellom gutter og jenter i skoleresultater, faglig trivsel og andre variabler hvis klassen hadde en mannlig kontaktlærer.

– Vi fant tvert om at det var størst forskjeller mellom kjønnene når det var en mannlig kontaktlærer, uttalte Nordahl.

Les også: Roar ønsket seg en mannlig kollega – det fikk han ikke

Ingen sammenheng mellom lærerens kjønn og resultater

Forsker ved Nova (Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring), Anders Bakken, gjorde i 2009 et studie der de sjekket om mannlige lærere var viktige for gutters skoleprestasjoner.

Han fant at 10.-klasseelever gjorde det bedre på eksamen på skoler med mange kvinnelige lærere, men at dette skyldes elevenes sosiale bakgrunn. Det var nemlig flere elever med høyt utdanna foreldre på skoler med mange kvinnelige lærere.

– Dermed ble konklusjonen at det ikke var noen sammenheng mellom lærernes kjønn og skoleresultater. Det viktigste er at læreren er god, ikke hvilket kjønn han eller hun har, sa Bakken til Utdanningsnytt i en reportasje i 2018.

Han påpekte imidlertid at det kan være viktig å ha menn i skolen som mannlige forbilder for guttene, av trivselsgrunner og for arbeidsmiljøet blant de ansatte.

Også Stoltenberg-utvalget, som samlet kunnskap om hvorfor kjønnsforskjellene i skolen oppstår, og hva som kan bidra til å motvirke slike forskjeller, avlivet noen myter i sin rapport fra 2019. Rapporten viste blant annet at det ikke er noe som tyder på at kvinnelige lærere er bedre for jenter og mannlige lærere er bedre for gutter.

Les også: Mannlige studenter skal motivere flere gutter til å velge læreryrket

(©NTB)