Rektor: – 9a har skapt en fryktkultur hos ansatte

– Juss har overtatt for pedagogikk på viktige områder i skolen, og det er skapt en fryktkultur hos ansatte i skolen med den nye loven, mener Mette Karin Nordeng.

Hun er rektor ved Hammer skole i Lørenskog på Romerike og sier at loven som skal sikre et godt skolemiljø, i mange tilfeller kan føre til det motsatte for både elever og ansatte.

I 2016 fekk 45 klager frå foreldre på psykososialt skolemiljø avslag av fylkesmennene. – Det er eit faktum at lærarar blir trakassert av foreldre, sa Thomas Nordgård, leiar i Utdanningsforbundet Troms til Utdanning i 2018.

Alltid flere parter

– Kapittel 9a sikrer ikke at vedtak om skolemiljø gjøres ut fra barns beste. I hvert fall hvis vi med barns beste meiner det beste for alle barna i en konflikt, sier hun.

Mette Karin Nordeng understreker at hun ytrer seg på egne vegne, ikke på kommunens.

– Svært få saker om dårlig skolemiljø er entydige. Det er alltid flere parter, og det er sjelden bare den ene parten i en konflikt er snill og den andre slem. Men klager foreldra skolens håndtering av en konflikt inn til fylkesmannen, tar fylkesmannen stilling uten å ha hørt mer enn den ene parten, sier Nordeng.

– Vi kan få inntrykk av at noen tror at løsninga er å flytte på mobberne. Hadde det vært så enkelt, ville vi jo gjort det. Men løsninga på problemet må omfatte alle barnas beste, understreker hun.

Skolen kan ha arbeidet ut fra at konflikten omfatter flere barn. Men Fylkesmannen kan avgjøre at arbeidet ikke fyller lovens krav om å tilfredsstille ett barns subjektive opplevelse av et godt skolemiljø og komme med krav om hva skolen skal gjøre.

– Langt fra skolen sitter ansatte hos fylkesmennene og tar avgjørelser om for eksempel å nekte barn å oppholde seg forskjellige steder i skolegården, eller å bruke bestemte dører og ganger, sier Mette Karin Nordeng.

Les denne! – Det er ikke vold når en lærer holder fast et barn for å beskytte barnet mot seg selv, sier advokat Susanne Azevedo Stirø.

– Husk at i skolen har vi barna i alle politisakene som involverer barn. Alle barna som barnevernet arbeider med, har vi også. Vi har alle barna med psykisk eller fysisk diagnose.

– Det er flott og riktig, men også krevende. Vi voksne ville også hatt utfordringer med å takle et så komplisert og sammensatt arbeidsmiljø, sier Nordeng.

Denne mosaikken meiner hun dagens rettighetsbelagte system ikke håndterer godt nok.

– I opplæringsloven heter det at barnas opplevelse skal legges til grunn. Lærere har en viktig oppgave med å sette grenser for barn og korrigere oppførsel. De skal også rette feil i elevenes arbeid. Som oftest går det jo greit. Men barn, særlig hvis de er sårbare, kan få en dårlig opplevelse av slikt, sier Nordeng.

– Herjing med de minste

Eskild Dahl Rotherud har vært både rektor og kommunal utdanningssjef. Utdanning møter ham i kontorkomplekset rett bak Tinghuset i Oslo sentrum, der han leder lederrådet i Utdanningsforbundet Viken. Her er fylkeslaget nærmeste nabo til ett av landets største advokatkontor.

– Jeg veit av egen erfaring hvordan det er å være liten elev i en skolegård der det ble opplevd at de ansatte ikke bryr seg om de eldre barnas herjing med de minste. Jeg er svært glad for framskrittet vi har fått for barnas rettigheter, understreker han.

Rotherud er likevel, som Hammer, opptatt av at rettsliggjøringa kan føre til at konflikter mellom elever ikke blir håndtert på rett nivå.

– Som rektor har jeg hatt mange samtaler med bestevenner i krangel eller konflikt. Ofte har jeg prøvd å si at det å krangle er noe venner gjør. Likevel kan slike saker bli til formelle mobbesaker, sier Rotherud.

Han minner om at barn, som voksne, ikke alltid forteller sannheten, og at systemet må ta større høyde for det.

– Vi hadde et tilfelle der et barn fortalte at læreren slo. Til slutt kom det imidlertid fram at det var et nært familiemedlem, ikke læreren, som slo, sier Eskil Rotherud.

– Jeg kan godt forestille meg at et barn må omforme sannheten og legge skylda på en utenfor familien for å makte å leve i en slik situasjon.

Rotherud mener også det er klart at loven kan brukes til å «ta» lærere man ikke liker uten saklig grunn.

– Det kan være ubehagelig når læreren peiker på feil i skolearbeid eller opptreden. Jeg har ikke tall og statistikk for hvor ofte slikt blir til klagesaker. Jeg veit likevel at det skjer. Grunnen kan like gjerne være å ta hevn som å skjerme seg sjøl, som i eksempelet over. Dette får lærere til å føle seg rettsløse, sier Rotherud.

Elevens subjektive opplevelse

Rektorer som Rotherud møter gjennom sitt tillitsverv, er urolige over at elevers subjektive opplevelse av en situasjon vektlegges i for stor grad. Lærere og ledere er opptatt av at kontradiksjonsprinsippet skal ha større betydning. Lærere og ledere får imidlertid ikke uttale seg i saker som omhandler dem sjøl.

– Ikke engang når læreren er den klagen går ut over, skal lærerens oppfatning av situasjonen tillegges vekt. Argumentet er at læreren ikke kan være part i en sak om enkeltelevers læringsmiljø, sier Rotherud.

I de to samlingene som lederrådet i Utdanningsforbundet Viken har hatt siden oppstarten, har halvparten av tida gått med til å diskutere opplæringslovens kapittel 9a. Ingen er uenige i intensjonen, men de er bekymra for resultatet.

Hull i kunnskapen

Utdanning har vært til stede på ett av møtene i lederrådet i Utdanningsforbundet Viken der de diskuterte kapittel 9a. Her fikk medlemmene stille spørsmål til en advokat. Det viste at rektorene hadde hull i sin kunnskap om 9a.

Ett problem var hva rektor gjør når foreldre klaga på dårlig skolemiljø, men nekter skolen å snakke med barnet. Svaret var at barnet har en sjølstendig rett til å uttale seg som foreldre ikke kan ta fra det. Rektor må høre barnet sjøl si at det ikke vil si noe.

Det var også usikkerhet om hva det betyr at barnet skal bli hørt. En tolkning av dette var at barnets syn alltid skulle bestemme. Men advokaten understreka at barnet skal høres, og barnets synspunkt skal tillegges vekt. Det er imidlertid de voksne som skal bestemme.

– Hvorfor veit ikke alle rektorer dette?

– Det er vel et uttrykk for redselen for å gjøre feil. Folk er helt klart usikre, sier Mette Karin Nordeng, medlem av rådet.

– Tar all tid

Fra fagforeningskontoret til Utdanningsforbundet Viken ramser Eskild Dahl Rotherud opp:

– Én av fem delplikter under aktivitetsplikten er undersøkelsesplikten. Vi skal undersøke og se saken fra alle vinkler. Deretter skal det lages tiltaksplan innen fem dager etter at saken er gjort kjent eller oppstått, sier han, og fortsetter: – Vi kan føle at innsatsen gir resultater, planen er god, og elever og lærere kan gi uttrykk for at den fungerer. Er foreldrene likevel ikke fornøyde, går den videre til fylkesmannen.

– Samtidig skal vi gjøre alt det andre; rapportere, ha ledermøter i kommunen, personaloppfølging, innføring av fagfornyelse og all daglig drift, sier han.

God dialog er viktig

– Hva skal til for å gjøre loven lettere å praktisere uten å svekke intensjonen?

– Både som tillitsvalgt og som skoleleder tror jeg god dialog kan dempe konflikter og være et skritt mot et godt samarbeid. Dagens rettsliggjøring kan hindre den gode dialogen, sier Rotherud, og fortsetter: – For bedre dialog ønsker jeg meg et bedre faglig nettverk rundt elevene. Jeg ønsker mer ressurser til sosiallærere og miljøarbeidere, og en annen og tettere kontakt med barnevern, pedagogisk-psykologisk tjeneste, psykisk helsevern og politi, sier Eskild Dahl Rotherud.

Ønsker seg mer bundet tid

– Vi må organisere skoledagen annerledes. Med så mange sårbare elever kan vi ikke fortsette å satse på den enestående læreren, sier Mette Karin Nordeng på Lørenskog.

– Lærerkollegiet må samarbeide i mye større grad enn i dag. Å ha en kontaktlærer for ei stor gruppe elever, for eksempel, er svært uklokt. Mange kontaktlærere, med få elever på hver, er ett viktig tiltak for at disse problema ikke skal eskalere.

– Og så må vi møtes for beskjeder og informasjon morgen og ettermiddag, slik at alle veit hva som skjer. Lar vi hver og en av oss aleine ta ansvar for sårbare, kanskje voldelige elever, blir det for vanskelig, sier hun.

– Du vil med andre ord ha mer bunnet arbeidstid for lærere?

– Ja. Og jeg snakker av erfaring. Ved Hammer skole har vi mange kontaktlærere på få elever, og vi har daglige møter som krever tilstedeværelse ut over egen undervisningstid. Jeg er sikker på at det er grunnen til at vi har hatt svært få 9a-saker.

– Hva bygger du uttalelsene dine på om hvordan 9a preger skolene, hvis du har liten erfaring sjøl?

– Jeg bygger på erfaringer fra å ha jobba i grunnskolen i over 30 år på alle nivå. Og jeg bygger det på å ha vært tillitsvalgt for Utdanningsforbundet nesten like lenge, blant anna som hovedtillitsvalgt, sier Mette Karin Nordeng.

«Foreldrenes advokat»

Firmaet Deloitte har evaluert 9a-kapittelet for Utdanningsdirektoratet. I rapporten deres står det om uro for at fylkesmannen opptrer som «foreldrenes advokat», at skolens faglige vurderinger blir ignorert, at andre involverte ikke blir hørt og at terskelen for hva som regnes som en skolemiljøsak er for lav.

Rapporten konkluderer blant anna med at det er viktig å vurdere om fylkesmannen skal kunne fatte detaljerte tiltak som skolen skal gjennomføre. Det er risiko for at tiltaka ikke treffer, og at alle forhold ikke blir vurdert godt nok.

– Fylkesmannens tiltak har hjulpet

Det er ikke skrevet ut noen tvangsmulkter i Troms og Finnmark på de drøye to åra etter at opplæringslovens kapittel 9a ble endret.

Eivind Bratsberg, leder for skoleseksjonen hos Fylkesmannen i Troms og Finnmark, tar det som et tegn på at barna har hatt nytte av vedtaka fylkesmannen har gjort.

Fylkesmannen kan gi skoler som ikke følger pålegg, tvangsmulkt. Men skolene følger opplegga, og det er svært sjeldent at saker kommer i retur etter at Fylkesmannen har gitt sine pålegg.

– Av det bør vi kunne tolke at tiltaka virker, sier han.

I saker der lærere blir beskyldt for å krenke barn, minner han om at fylkesmannens mandat er å sikre at barn har det trygt og godt.

– Det er ingen motsetning mellom vårt mandat og lærernes profesjonsetiske plattform på dette punktet. Barn skal beskyttes mot krenking uansett hvem som krenker, sier han.

Samtidig understreker Bratsberg at lærernes syn skal kommer fram når skolene undersøker slike saker.

– Vi snakker også med ansatte i noen av sakene som berører dem. Men som oftest ber vi skolene få fram de ansattes syn. Vårt fokus er barn som ikke har det bra, gjentar han.

– Det er hevda at fylkesmennene ikke alltid tar hensyn til alle barnas beste når barn er i konflikt. Er det riktig?

– Barnets beste skal vurderes og vektes mot andre hensyn. I noen tilfeller kan det beste for ett barn være i strid med andre barns beste. Da må vi avveie. Dette er tatt opp i de generelle kommentarene til Barnekonvensjonen. Ett eksempel på dette er muligheten som opplæringsloven gir til å flytte en elev til en annen skole enn nærskolen, sier Eivind Bratsberg.

Samtidig understreker han sterkt at å arbeide med disse sakene er svært krevende, både for skolene og for fylkesmannen.

– Jeg møter ofte fortvilte rektorer. Da sier jeg gjerne at det er greit å være oppgitt, bare de ikke gir opp. To områder peiker seg ut som særlig vanskelige. Det er saker knytta til skolevegring, og saker knytta til utagerende barn, sier Eivind Bratsberg.