Lærer: – Slutt å gjøre gratisarbeid og dropp alt som ikke står i arbeidsinstruksen
Mange lærere rundt omkring i Norge ble opprørt da streiken i Unio ble avbrutt med tvungen lønnsnemnd. Sandefjordlæreren Emil har flere forslag til hva lærerne må slutte å gjøre.
En av dem som er frustrert etter tvungen lønnsmend, er Emil Christiansen ved Stokke ungdomsskole i Sandefjord.
– I lys av den skandaløse avgjørelse om tvungen lønnsnemnd, er det på tide å slutte å si ja til ting vi ikke må gjøre ut fra arbeidsinstruks. Kall det gjerne en form for sivil ulydighet. Mange lærere strekker seg langt og gjør ting som ikke står i arbeidsinstruksen deres, sier Christiansen.
Da han selv var nyutdannet svarte han på meldinger og mail på fritiden.
– Jeg svarer fortsatt på meldinger utenfor arbeidstid, men er flinkere til å legge det vekk når det ikke passer meg. Men jeg ser jo at nyutdannede - og særlig vikarer - har vanskelig for å si nei, sier sandefjordlæreren.
Ingen vettug forklaring
På hans skole er det ikke kjøpt inn nye læreverk selv om de har fått ny lærerplan.
– Det spares på alt. Vi står og lager våre egne lærebøker og kopierer opp. Det er så mange lærere som jobber mye mer enn de skal. Det er litt for mange som tar på seg for mange oppgaver de ikke får betalt for. Det må vi slutte med.
– Hvilke andre ting tenker du på?
– For eksempel livredningskurs. Om kommunene må leie inn eksterne til svømmeopplæring, vil det koste dem. Kan hende det er noen kroppsøvingslærere som har det i sin arbeidsinstruks, men alt som ikke står i arbeidsinstruksen bør vi si nei til, sier Emil Christiansen.
Han er lærer ved Stokke ungdomsskole i Sandefjord kommune. Han underviser blant annet i samfunnsfag.
– Jeg vil ha problemer med å forklare elevene min hvorfor streiken ble avblåst. Det er jo ikke en vettug forklaring på hvorfor streiken ble stoppe, sier en oppgitt lærer.
Ikke still opp gratis
Han har flere forslag til hva lærerne må slutte å gjøre.
– Ikke still som sensor, verken til skriftlig eller muntlig eksamen. Ikke ta stillinger som verneombud, innkjøp- eller fagansvarlig, i hvert fall ikke om de ikke gir tillegg i lønn. Hos oss gir for eksempel ikke verneombud ei krone.
– Det er sikkert mulig å forlenge denne lista, vi gjør så mye vi ikke får betalt for eller anerkjennelse for. Jada, jeg vet at jeg har en trygg jobb, med fine friperioder som er topp når en har barn. Men en skal ikke finne seg i hva som helst. Vi står på så mye igjennom skoleåret at vi ikke skal la oss overkjøre, sier Emil Christiansen.
Venter mer neste gang
Fredag endte kommunestreiken i tvungen lønnsnemnd. Mandag ble det også utfallet for streiken i Oslo.
Det fikk Oslolærer Kim F. Torrejas til å regjere.
– Jeg synes det er utrolig trist. Vi kommer til å følge nøye med på politikerne fremover. De har skuffet oss gjentatte ganger nå, og det er ikke rart at mange opplever at det politikerne sier under valgkampene bare er retorikk og ikke praktisert politikk, sier Torrejas som er lærer ved Høyenhall skole.
– Ved neste lønnsoppgjør er jeg nok ikke alene med å forvente ekstra godt utfall. Politikerne burde signalisere til unge søkere til utdanningene, at lærere er viktige og verdsatt, Torrejas.
Han har listet opp ti grunner til hvorfor lærerne bør ha mer lønn.
Politikerforakt
Også på Vestlandet er de skuffet over at streiken endte i tvungen lønnsnemnd.
– Det opplevdes som merkelig at streiken tok slutt på den måten den gjorde. Det virker som en konstruerte en situasjon bare for å få slutt på streiken. Vi føler oss overkjørt, sier Torgeir Ølnes (bildet).
Han er lærer ved Vatne ungdomsskole i Ålesund kommune. Ølnes har vært lærer i ti år.
– Jeg opplever at vi blir fratatt retten til å bruke streik som virkemiddel. En føler ikke at vi blir tatt på alvor når det ender sånn, sier Ølnes.
– Er du forbannet?
– Det er å ta i, men vi burde vært tatt mer på alvor når vi går til streik. Jeg opplever at forakten for politikere blir enda større etter et slikt resultat, sier Torgeir Ølnes.