Ordningen med lærerspesialister kommer i spill igjen med ny regjering

– Det å bli lærerspesialist handlet for meg først og fremst om et ønske om å bli en bedre lærer i klasserommet og kunne bidra til å utvikle et godt læringsmiljø her på skolen, sier Jane Helen Prøven Gregersen.

Hun har akkurat sendt førsteklassingene ved Hammartun skole på Lillehammer av gårde for å kle på seg. De skal til en park i nærheten for å ha sanselæring.

I de første timene har de allerede vært gjennom et variert innhold: sang, fysisk aktivitet og matlaging for spøkelser med slanger, edderkopper, tusenbein og flaggermus på menyen. Elevene klarer de vanskelige ordene, og når Jane spør hva flaggermus heter på serbisk og litauisk, er det et par av elevene som gjerne lærer bort.

De har laget egne kokebøker med favorittmaten sin også. Men ord som pizza, taco og sushi er vanskelige å skrive, og når en av dem slår fast at «Hulken kan mose en bil med bare en lillefinger», vet Jane at konsentrasjonen er dalende.

Da gjelder det å bytte aktivitet igjen for å holde på oppmerksomheten.

– Videreutdanningen har gitt meg mer faglig tyngde, som gjør det enklere å bidra i det faglige profesjonsfellesskapet, for eksempel med kollegaveiledning. Sammen med noen av kollegene mine har jeg også fått mulighet til å drive med aksjonsforskning. Vi har forsket på egen praksis, og det har vært veldig givende, forteller hun.

– Det er viktig at kolleger kan komme til meg med lave skuldre og spørre: Hvordan gjør jeg dette? Eller, hvorfor er dette god praksis? Jeg har selvsagt ikke alle svarene, men de finner vi i fellesskap, gjennom å prøve ting ut.

Arrangerer samlinger

Jane er én av åtte lærerspesialister i Lillehammer kommune. Hun er den eneste som har fullført lærerspesialistutdanningen i begynneropplæring ved Oslo Met - storbyuniversitetet.

Da Solberg-regjeringen lanserte ordningen som et pilotprosjekt for seks år siden, ble kommunen spurt om å delta.

Avdelingsleder ved Hammartun skole, Lene Heflo, mener de har god nytte av kompetansen Jane har opparbeidet seg.

– Det å jobbe med språkutvikling blant de yngste elevene, mange av dem minoritetsspråklige, er et viktig satsingsområde for oss i begynneropplæringen, sier Heflo.

I Lillehammer kommune har man over tid jobbet med overgangen mellom skole og barnehage. Ett av grepene er å bruke eventyr og fortellinger barna er kjent med fra barnehagen, og så gjenfortelle dem og videreutvikle dem på skolen. Å la barna møte noe de allerede kjenner, skaper trygghet.

Heflo skryter av måten Jane bidrar til det faglige fellesskapet på.

– Lærere har vanligvis altfor lite tid til samarbeid og til å reflektere over egen praksis. Det å ha tilgang til en kollega for veiledning skaper mer kontinuitet i utviklingsarbeidet, i stedet for å sprette fra kurs til kurs, sier hun.

Lærerspesialister kan enten velge å ta imot et ekstra lønnstillegg eller de kan kombinere et mindre lønnstillegg med færre undervisningstimer. Som de fleste andre, har Jane valgt det siste.

Les også: Ordningen med lærerspesialister blir permanent

– Vi har også gjort noen organisatoriske grep som har ført til at vi har fått frigjort enda litt mer tid til den jobben Jane gjør, forklarer Heflo.

I tillegg arrangerer kommunen en månedlig nettverkssamling for alle lærerspesialistene. Målet er at de skal diskutere fag og metoder med hverandre.

– Målet med lærerspesialistordningen er å bidra til å utvikle det kollektive profesjonsfellesskapet. Det er en viktig begrunnelse for at vi i Lillehammer har valgt å videreføre ordningen år for år. Ordningen skal ikke bare føre til utvikling for den enkelte lærerspesialist. De skal også bidra aktivt i kollegiet, sier Guro Håve Arantsstovu, leder for lærerspesialistnettverket i kommunen.

– Selv om lærerspesialistordningen er utvidet til å gjelde flere fag, har Lillehammer kommune kun satset på norskfaget. Det at vi har holdt oss til ett fagfelt, tror jeg har vært en styrke. Det har gjort at lærerspesialistene er blitt veldig samkjørte, sier hun.

Motstand fra lærerorganisasjoner

Men ikke alle er like begeistret for disse spesialistene.

Siden piloten i 2015 har lærerorganisasjonene, forskere og partier på venstresiden hatt innsigelser. Utdanningsforbundet er opptatt av at lønnsmidlene, altså de pengene lærerspesialistene får for å utøve spesialistfunksjonen, ikke er plassert i tarifflønnssystemet, samt at for lite tid er avsatt. Allerede to år etter lansering påpekte forskere ved NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) at ordningen er svakt forankret i profesjonen. Mot slutten av 2021 kommer de med sin sluttevaluering.

I mellomtiden har Solberg-regjeringen peiset på. Så langt har norske skoler fått om lag 1800 lærerspesialister. I vår kunngjorde kunnskapsminister Guri Melby (V) at ordningen blir permanent og at målet er at 3000 innehar tittelen i 2022. I det siste statsbudsjettet satte regjeringen av 230 millioner kroner til satsingen. Den posten ville Arbeiderpartiet og SV stryke. Nå tar de over makta.

– Vi ønsker ikke den lærerspesialistordningen som Høyre innførte i 2015. Vi vil lytte til lærerorganisasjonenes innvendinger og til forskerne, bekrefter Torstein Tvedt Solberg, utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.

Ønsker videre liv

I et annet klasserom på Lillehammer står Mette Dale Bjørklund. Åttendeklassingene ved Smestad ungdomsskole har svart på spørsmål om seg selv i plenum. Nå skal de, to og to, se hva de husker om hverandre. Hvilken idrett driver klassekameraten med? Hvilket instrument spiller hun? Hva er favorittfaget hans? Eller favorittretten?

– Målet er at elever fra ulike skoler blir kjent med hverandre nå i starten, forklarer Mette.

Hun var blant de første i Lillehammer som søkte lærerspesialistutdanningen i norsk.

– Jeg ønsket meg inspirasjon og mer faglig trygghet tilknyttet jobben min i klasserommet. Det synes jeg at videreutdanningen har gitt meg.

Mette fikk økonomisk støtte fra Utdanningsdirektoratet til videreutdanningen. Men de avslo søknaden om økonomisk støtte til å fullføre mastergraden. Da bladde Mette opp 60.000 kroner av egen lomme for å fullføre.

– Det er bra at vi lærere har fått mulighet til å videreutdanne oss på en måte som styrker oss faglig i klasserommet, samtidig som vi kan bidra til skoleutvikling innen vårt fagfelt. Det er ikke alle lærere som ønsker å ta lederutdanning eller gå inn i en lederfunksjon. Jeg trives godt i klasserommet. Det var motivasjonen for at jeg har fullført masterutdanningen min.

Mette frykter at dersom lønnsmidlene forsvinner med ny regjering, vil ordningen gå en usikker tid i møte. Selv om hennes elever fortsatt vil kunne nyte godt av hennes videreutdanning, kan tid og muligheter til å delta i skolens utviklingsarbeid bli redusert.

I likhet med de fleste lærerspesialistene har også hun valgt modellen med et redusert lønnstillegg og mer tid til å utøve funksjonen. At mange lærere misliker de ekstra kronene på lønnsslippen hennes, har hun ikke merket noe til.

– Jeg tror ingen av mine kolleger misunner meg dem.

Tillitsvalgte tett på

Også tillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Lillehammer, Monica Engen, ønsker å se at ordningen lever videre i en eller annen form. Fra kommunen sa ja til å delta i pilotprosjektet, har hun vært involvert.

– I starten var det ikke så enkelt for meg som hovedtillitsvalgt å forsvare at vi i Lillehammer ble med i å teste ut ordningen. Jeg talte jo forbundet midt imot. Men samtidig har jeg hele tiden ment at vi må være med å påvirke denne alternative karriereveien i vår retning, sier hun.

Siden oppstarten har hun gått gjennom alle søknader til lærerspesialiststillingene sammen med skoleeier, og fått være tett på når noen tilsettes. Det mener hun er avgjørende for at lærerspesialistene på Lillehammer er godt forankret i profesjonsfellesskapet på sine skoler.

– Jeg ser at rollen som lærerspesialist kan være uklar, og at det er satt av for lite tid. Men samtidig har mitt håp hele tiden vært at vi skal klare å få til endringer, sier hun.

Også ved Hammartun skole er bønnen til de nye regjeringskameratene klar.

– Det vil være synd om bevilgningene strykes. Ordningen med lærerspesialister må få tid til å gå seg til, mener Jane Helen Prøven Gregersen.