Lærerspesialistordningen må forankres og forbedres

Først av alt vil Utdanningsforbundet Trøndelag gi honnør til Venstres Tove Eivindsen for at hun tar opp en viktig problemstilling i sitt innlegg i Utdanningsnytt. Det er viktig å jobbe for at dyktige lærere blir i skolen, og det er viktig at lærerne får utviklet sin faglige kompetanse. Det er imidlertid noe mer utydelig hva Trøndelag Venstre mener med at de vil «gi fylkeskommunen ansvaret for å legge til rette for desentralisert høyere utdanning og etterutdanning tilpasset lokale behov».

Videre vil vi skryte av Trøndelag Venstre sitt initiativ i fylkestinget denne uken for å få til en bedre samordning når det gjelder opptaksfrister til videreutdanning for lærere som blir overtallige. Overtallighet blant ansatte på skolene kan dessverre bli en økt utfordring i vårt fylke nå når elevtallet i deler av Trøndelag går ned, noe som igjen kan føre til kutt i utdanningstilbudet.

Les også:

Det er et ansvar for fylkeskommunen som arbeidsgiver at overtallige lærere får muligheten til å videreutdanne seg og ta ny kompetanse. Men det er også et nasjonalt ansvar å sørge for at rigide frister og regler ikke hindrer lærere som uforskyldt står uten jobb å komme inn på videre studier.

Vi er også glade for at Venstre nå understreker at en ny ordning til erstatning for dagens lærerspesialistordning må forankres bedre med lærerorganisasjonene. Oppslutningen om ordningen blant lærere og skoleledere i videregående i Trøndelag har vært variabel. Utdanningsforbundet Trøndelag håper at arbeidet som nå er satt i gang vil kunne gjøre noe med akkurat dette. Men dersom en slik forankring skal være reell og få legitimitet, vil det være vanskelig å få dette på plass allerede innen høsten 2022, slik Eivindsen krever i sitt innlegg.

En forutsetning for å lykkes med en bedre ordning vil være at erfaringene fra utprøvingen med lærerspesialister i skolen tas på alvor. Sluttrapporten fra NIFU peker nemlig på store svakheter. For det første har rollen til spesialistene vært for uklar. Grenseoppgangene mellom ledelsens og lærerkollegiets ansvar for utviklingsarbeid i skolen har vært utydelig, og det etterlyses større systematikk og klarhet i hva man kan forvente av ordningen.

For det andre har det, slik Eivindsen peker på, vært vanskelig å finne tid til jobben som skal gjøres, slik som nødvendig tid til observasjon og veiledning.

For Utdanningsforbundet Trøndelag vil det dessuten bli viktig å få en tydeligere tariffmessig anerkjennelse av kompetansen disse lærerne tilegner seg. Dette mangler i dagens ordning. I skolen lønnes lærere basert på ansvar og oppgaver, men først og fremst basert på utdanning og kompetanse. For oss vil dette være et av flere viktige innspill når arbeidet med en bedre ordning enn dagens kommer i gang.

Flere av våre medlemmer har vært skeptiske til lærerspesialistordningen, men mange lærere har også vært positive. Ordningen skal nå gå fra å være en pilot, til å bli en varig ordning. Spørsmålet da er hvordan vi kan lykkes med å få den bedre, og hvordan ordningen kan komme skolen enda mer til nytte enn den har gjort frem til nå.

Sammen med politikere og myndigheter vil vi i Utdanningsforbundet utvikle lærerspesialistordningen til noe som både lærere og elever kan nyte godt av.