– Lærere bør tenke på hvordan de ordlegger seg i sosiale medier

Etter at statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen besøkte lærerspesialist Berit Berge på Høvik Verk skole denne uka, har temperaturen i Facebook-gruppa Arbeidstidsforhandlingene blitt skrudd opp igjen.

"Fuck it" - "Fysj"

Sist vi så et slikt engasjement var i forbindelse med tariffoppgjøret i fjor og kritikken som kom mot forhandlerne i Utdanningsforbundet.

Et lite utdrag fra kommentarfeltet etter artikkelen om lærerspesialistordningen:

Bitten: "Fysj"
Brit: "fuck it"
Terje: "Dette stinker lang vei!"
Espen: "Mer trynefaktortillegg. Ikke bra."
Willy: "Uff og uff."
Torgeir: "ja hvorfor ikke få ekstra betalt for den jobben man gjør uansett?"

Merk: Flere innlegg som kan karakteriseres som enda hardere, ble fjernet i løpet av noen timer.

– Kan ta gnisten fra dem

Irene Lorentzen Lie har to kolleger som blir lærerspesialister til høsten. Hun reagerer svært sterkt på ordbruken og måten kolleger snakker om hverandre på.

Hun er en av dem som forsvarer ordningen i rekken av kommentarer: "Jeg kjenner at jeg begynner å bli provosert. (…) Her er det lærere som er blitt oppmuntret til å lære mer, slik at vi kan lære mer. Tittelen er tåpelig, men test det nå ut, og ikke rakk ned på dem som er oppmuntret til å forsøke det, skrev Lie.

– Hva tenker du om debatten i sosiale medier?

– Det er veldig dumt et så negativt fokus. Det tok nesten motet fra dem jeg jobber med. Mange er nok redde for å prøve noe nytt. Vi på Langmyra skole har for eksempel prøvd ut veiledet lesing, og det funket veldig bra, sier hun til Utdanning.

– Hvordan tror du lærere som blir spesialister reagerer på denne debatten og kritikken fra kolleger?

– Jeg er redd det vil ta gnisten fra dem, men jeg håper ikke de lar det skje. De gjør dette for å gi bedre undervisning, sier Lie.

• Les saken: Lærerveteran gleder seg over å bli lærerspesialist

– En ressurs

– Tror du miljøet mellom kolleger kan forverres når noen tar ekstra utdanning og får mer lønn?

– Det er nok veldig forskjellig fra arbeidsplass til arbeidsplass. Hos oss er det et veldig godt team. Vi er opptatt av å prøve ut nye ting. Det er viktig at disse lærerne får støtte. Hvis de blir motarbeidet, er det mot sin hensikt, sier hun.

Hun synes lærerspesialistordningen er positiv.

– Det er helt klart en ressurs, ikke minst for trinnet mitt hvor vi får to stykker. Da kan jeg lærer av dem. Er de jo forpliktet til å dele den kunnskapen de tilegner seg. Jeg synes denne ordningen er kjempebra, sier hun til Utdanning.

– Vi bør være mer bekymret for voksne enn unge

Cecilie Staude, som er høgskolelektor ved Handelshøgskolen BI, minner om at sosiale medier er kanaler og verktøy som vi går rundt med i lomma, og som er veldig tilgjengelig.

– Derfor er det svært lav terskel for å bruke disse. Men lav terskel betyr utfordringer. Mye skjer i nuet og da ser vi ofte at folk senker kvaliteten både på innhold og språk. Jeg ser ofte eksempler på personer som ikke tenker godt nok gjennom det redaktøransvaret alle i sosiale medier bør forstå at de har. Det gjelder lærere som alle oss andre, sier Staude.

– Hvordan ser du på rollen lærere har på dagtid når de skal lære elever i nettvett i forhold til språkbruken som enkelte bruker i slike offentlige rom på fritiden?

– Lærere ser ut til å være mer opptatt av hvordan elevene bruker nettet enn hvordan de selv opptrer på nett. Forskning viser at barn og unge har stor kontroll over egen bruk. Vi bør være mer bekymret over voksnes bruk av sosiale medier. Det er voksne som i stor grad mangler kunnskap om dette – både hvordan man kommuniserer og ytrer seg.

– Tenker ikke på redaktøransvaret

Hun minner om at selv om man i dag slipper å vente på godkjenning fra en redaksjon for å kunne publisere noe, betyr ikke det at vi ikke har et redaktøransvar.

– Men vi opptrer i et medielandskap uten nedskrevne regler for publisering. Tradisjonelle journalister har jo sine etiske retningslinjer når de lager saker, men i dette landskapet er alle egendefinerte journalister, sier Staude.

Når lærere kommer med slike ytringer må de være klar over at de har tatt en journalistrolle uten å tenke seg godt om hvordan de navigerer i dette landskapet.

– Den type ytringer som nevnes her er et godt eksempel, sier Staude.

Voksne mangler kunnskap

Hun mener det er synd at man ikke tar ansvar, fordi det fører til en dårligere kultur.

– Dette er jo muligheten man har til å mobilisere rundt de sakene som lærerne synes er viktige. På den måten misbruker de denne muligheten.

– Vi ser at disse debattene ofte tar av på kveldstid. Hva kommer det av?

– Mange er på nett arbeidstid. Mange bruker Facebook og andre kanaler innen sosiale medier hele dagen, men lærere vil jeg tro logger seg inn etter arbeidstid. Da har de bedre tid til å sette seg ned.

– Har du et råd?

– De bør virkelig gå i seg selv og tenke hvordan de ordlegger seg. Selv om det er lav terskel kan de ikke oppføre seg på en annen måte på Facebook enn i et møterom eller på lærerværelset.

– Hvorfor velger mange å slette kommentarer i ettertid?

– Redaktøransvaret er ikke noe vi har alene, men vi tar ofte ansvar for andres ytringer. Hvis noen ytrer seg kritikkverdig, får den som har uttrykt seg dårlig ofte klare tilbakemeldinger fra andre debattanter. Det er en hard indre justis mange steder, sier hun.