Lærerspesialistene blir historie
Stortinget debatterer lærerspesialistordningen i dag. Støre-regjeringen har bestemt seg for å avvikle og har flertallet bak seg. Venstre og Høyre mener kritikken av ordningen fremstår som uklar.
I dag debatterer Stortinget et representantforslag fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti om å videreføre lærerspesialistordningen. Men det er stortingsflertall for å avvikle ordningen.
Forslagsstillerne har fremmet følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen, senest i revidert nasjonalbudsjett for 2022, komme tilbake med et forslag til en ordning for karriereveier for lærere i skolen som bygger på lærerspesialistordningen, og som kan videreføres fra høsten 2022. Det skal legges til grunn at målsettingen om at alle skoler skal ha tilgang til en lærerspesialist i begynneropplæringen, videreføres. Ordningen skal forankres hos partene i skolesektoren.»
Representantforslaget er levert av stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes fra Høyre, Guri Melby og Abid Raja fra Venstre og Kjell Ingolf Ropstad fra Kristelig Folkeparti.
LES: UDF mener lærerspesialist-ordningen bør videreutvikles, ikke avvikles
Komiteens flertall har innstilt på at forslaget ikke vedtas. Til Utdanningsnytt, sier Marit Knutsdatter Strand fra Senterpartiet:
– Det er ingen automatikk i at en forsøksordning videreføres og blir permanent. I Hurdalsplattformen skriver vi at vi vil legge til rette for flere karriereveier i skolen. Men vi ønsker en partsforankret ordning som gir lærere bedre tid til utviklingsarbeid, og som styrker profesjonsfellesskapene i skolen, sier Strand som er saksordfører.
Et feilgrep
Flertallet i Utdannings– og forskningskomiteen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt, skriver at det var et feilgrep av regjeringen Solberg å gjøre lærerspesialistordningen permanent, uten å involvere partene i skolen og lytte til de innsigelsene som har vært reist fra sektoren helt siden ordningen ble lansert i 2015.
Videre mener flertallet, i likhet med statsråd Tonje Brenna (Ap), at det er problematisk at regjeringen Solberg laget et funksjonstillegg som ikke var forankret hos partene.
Må ha legitimitet
Strand er opptatt av at en ny ordning må ha legitimitet og oppslutning i sektoren.
– Evalueringen fra NIFU og høringsuttalelser påpeker blant annet manglende rolleavklaring. Hvem som innvilges spesialistutdanningen og prosessen rundt rekruttering til spesialiststillingene på den enkelte skoler, er også uklar, sier hun og legger til at dette har svekket ordningens legitimitet.
– Det mangler også formell sammenheng mellom videreutdanningen og funksjonen, siden det ikke stilles krav til videreutdanning for å være lærerspesialist, sier Strand.
Hun peker på at målet med ordningen var å hindre at skolen mister verdifull kompetanse som følge av at erfarne lærere søker nye utfordringer utenfor yrket. Men slik flertallet i utvalget tolker sluttevalueringen, mener de det ikke er dokumentert at lærerspesialistordningen har oppfylt det formålet. Rundt halvparten av lærerspesialistene oppgir at ordningen har motivert dem til å fortsette som lærere ved egen skole. Men ikke alle opplever funksjonen som et nytt steg i karrieren. Samtidig påpekes det at lærerspesialistutdanningen oppleves som karriereutvikling nå den gir studiepoeng og en formell kvalifisering.
– Lærerspesialistordningen har hatt en viss effekt i å styrke skolen som lærende organisasjon i de skolene som har deltatt i ordningen. Og de som har tatt videreutdanning opplever at de har hatt god nytte av studiet i egen undervisning og praksis som lærer, sier hun.
- Må finne sin rolle
Flertallet i komiteen viser også til at til at lærerspesialistene slet med å finne sin rolle i kollegiet og at de også var relativt ukomfortable med å ha tittelen lærerspesialist. Det kom fram i Marte Lorentzens doktorgradsavhandling «Like lærere leker best. Om lærerspesialistenes rolle i skolen og profesjonen». Hun peker på at dersom lærerspesialist skal skilles ut som en karrierevei, må det etableres en mer omforent forståelse av hvilken rolle spesialistene skal ha som skiller dem fra andre lærere og hva som skal være deres «ekspertise».
LES: Lærerspesialister utfører funksjonen sin i det skjulte
I et brev til komiteen skriver statsråd Tonje Brenna (Ap):
«Vi fremhever i regjeringsplattformen at regjeringen ønsker en partsforankret ordning som gir lærere bedre tid til utviklingsarbeid og som styrker profesjonsfellesskapene i skolen. Derfor skal vi nå bruke tid på en grundig dialog med alle som har interesser i og erfaringer fra og bygge på erfaringer fra piloten.»
– Uklar kritikk
Forslagsstillerne hevder Solberg–regjeringen prioriterte kompetanseheving og nye karriereveier for lærere høyt fordi læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes mestring og læringsglede.
De skriver:
«Dette har vært en viktig satsing for å gjøre skolen til en attraktiv arbeidsplass, styrke arbeidet med tidlig innsats og heve kvaliteten på undervisningen. Lærerspesialistordningen skal bidra til at dyktige lærere opplever gode faglige utviklingsmuligheter og ønsker å fortsette å undervise. Den skal også styrke det kollektive profesjonsfellesskapet og utvikle skolen som lærende organisasjon.»
Venstre og Høyre har merket seg at Støre–regjeringen har til hensikt å legge til rette for flere karriereveier i skolen. «Men framfor å utvikle ordningen med lærerspesialister, velger de å avvikle den fra høsten 2022. Disse medlemmer mener at det er særdeles uklokt», står det.
Venstre og Høyre mener kritikken av ordningen fremstår som uklar. De peker på at det vil ta tid å utvikle og innfase nye ordninger. De ser en risiko for at stortingsflertallets beslutning vil bremse utviklingsarbeidet i skolen og gjøre det mindre attraktivt for gode lærere å fortsette å undervise.
De viser også til at NIFUs spørreundersøkelse blant lærerne har vist en positiv utvikling i oppfatningen av ordningen, og at den er blitt mer kjent og akseptert i skolen over disse årene. Grunnen er at ordningen har fått fungere over tid og at det er flere lærerspesialister på skolene.
Viser til stortingshøringen
Komiteen avholdt åpen høring om representantforslaget 3. februar.
Forslagsstillerne viser til komitéhøringen der det kom fram at en ren avvikling av ordningen, i påvente av utarbeidelse og iverksettelse av en ny ordning fra Støre-regjeringen, oppleves som svært uheldig av representanter fra både elevene, lærerne, skoleledere og kommunene.
Elevorganisasjonen etterlyste en ny ordning i den muntlige høringen: «Få det på plass fortere enn dere klarere å si ‘lærerspesialistordningen’.» Utdanningsforbundet sa: «Vi meiner samtidig at det er svært uheldig at regjeringa har valt å avvikle den gamle ordninga og fjerne budsjettmidlar før vi har kome i gang med samtalar om ei ny ordning.»
Skolelederforbundet mener: «Skolelederforbundet har derfor vært for en alternativ karrierevei for lærere helt siden ordningen ble opprettet. (…), våre medlemmer ønsker at en slik ordning skal videreføres.» KS skriver: «KS mener det er uheldig at ordningen avvikles før en alternativ ordning er etablert i samråd med partene.»
Komiteens medlem fra Rødt mener ordningen med lærerspesialister må avvikles. Dette medlem deler bekymringen fra fagbevegelsen om at ordningen kan føre til et A– og B–lag blant lærere og er med på å undergrave det kollektive lønnssystemet. Alle lærere er lærerspesialister.
Sosialistisk Venstreparti og Rødt har levert et eget forslag:
«Stortinget ber regjeringen om i samarbeid med partene utarbeide en konkret og forpliktende plan for hvordan profesjonsfelleskapet kan styrkes, uten at dette går på bekostning av læreres egen tid til for– og etterarbeid, og snarest mulig komme tilbake til Stortinget med en slik plan.»
