– Lærerspesialistordningen fratar oss forhandlingsretten
Ingen av lærerorganisasjonene gir full støtte til pilotprosjektet, slik regjeringen ønsker å gjennomføre det. Skolenes Landsforbund er sterkest motstander.
Lederen i SL, Anne Finborud, sier til Utdanning at ordningen fratar lærerorganisasjonene forhandlingsretten.
- Den 9. juni gikk startskuddet for regjeringens nye pilotprosjekt med lærerspesialister.
- To modeller skal prøves ut: En der lærerspesialistene får 48.000 kroner i lønnstillegg og en annen der lærerne får et noe mindre lønnstillegg mot et redusert antall undervisningstimer.
- Til sammen 200 lærerspesialister skal prøve ut ordningen i to år fra og med skoleåret 2015/2016.
- Søkere må ha minimum 60 studiepoeng i faget for å kunne bli lærerspesialist i grunnskolen, og 90 studiepoeng for videregående opplæring. I tillegg må man ha minimum fem års erfaring som lærer.
- Kunnskapsdepartementet har ønsket at arbeidstakerorganisasjonene skal involveres i kommunenes og fylkeskommuners prosesser med å velge ut skoler og modell. Frist for å søke var 3. mars.
- Rektorer skal vurdere søkeres tidligere erfaring med eksempelvis lokalt læreplanarbeid, faglige prosjekter og deling av forskning i faget, i vurderingen av søkere. Kunnskapsdepartementet legger vekt på at de som skal vurdere søkere, må ha relevant kompetanse og erfaring. Utdanningsdirektoratet har hatt ansvar for å velge skoler og modell.
- I et notat om utlysningen skriver Kunnskapsdepartementet: «Vurderingen bør foretas av arbeidsgiver i samarbeid med hovedtillitsvalgt/tillitsvalgt og en eller flere kvalifiserte fagpersoner på det aktuelle spesialiseringsområdet, som kan komme fra egen skole, en annen skole eller fra UH-sektoren. Arbeidsgiver har som normalt det endelige ansvaret for tilsettingen».
- Staten finansierer halvparten av pilotprosjektet, rundt 20 millioner kroner.
– Det statsråden gjør med pilotprosjektet er utrolig frekt. De fratar lærerorganisasjonene forhandlingsretten. Regjeringen sitter ikke med retten til å drive lønnsforhandlinger med lærerne. Her brytes et viktig prinsipp, sier Finborud engasjert.
– Alle lærere er spesialister på å undervise. Det stilles kompetansekrav til dem. Regjeringen kunne gitt alle lærere et lønnsløft på 48.000 kroner. Da ville de fått en god skole, sier Finborud.
Foreløpig er dette kun et pilotprosjekt som skal prøves ut over to år og som får 20 millioner i statsstøtte, det vil si halvparten av kostnadene. Men statsråden ser for seg at ordningen på sikt skal bli permanent og at kommuner og fylkeskommuner skal ta hele regningen.
– Hva tenker du om det?
– Det er vi selvsagt sterkt imot. Dette er penger som tas fra lærernes lønnsmidler uten at organisasjonene får være med på å forhandle om hvem som skal få disse lønnsmidlene. Ordningen medfører ingen ekstra pott, sier Finborud.
Lektorlaget ønsker en annen innretning
– Norsk Lektorlag er glad for at regjeringen satser på faglig fordypning, men vi ønsker oss en litt annen innretning på lærerspesialistordningen, sier Gro Elisabeth Paulsen, leder i Norsk Lektorlag.
– Vi er særlig opptatt av at lærere som underviser på ungdomstrinnet og i videregående opplærling har faglig fordypning i de fagene de skal undervise i. Vi ser for oss to typer av lærerspesialister. En som har ansvar for å være oppdatert på forskning innenfor sitt undervisningsfag og som kan bidra med kontakt mellom skolens fagmiljø og fagmiljøer ved universiteter og høyskoler. Og en type spesialister som kan være sensorer ved eksamen. Sensorene har i alt for mange år vært en glemt gruppe i skolen, sier Paulsen til Utdanning.
Hun mener regjeringen er på riktig vei når de nå satser på mer faglig fordypning for lærere, men hun mener etterslepet er for stort og at det går for smått med videreutdanningen.
– Vi frykter også at regjeringen satser for smalt når de kun plukker ut realfag og norsk til spesialistordningen. Det trengs faglig fordypning også i andre fag, sier Paulsen.
– Isaksen sier at etterslepet er stort og at ett sted må de begynne. Hva tenker du om det?
– Det har jeg en viss forståelse for, men vi frykter likevel at det gir et feil signal kun å satse på to fag, sier Paulsen.
Hun er også tvilende til at det hjelper å kun gi lærene et lønnstillegg og ingen redusert leseplikt.
– Vi tviler på at modellen med kun ekstra lønn uten reduksjon i undervisningen, kan bli en attraktiv funksjon når lærernes arbeidsbelastning er så høy, særlig gjelder det norskfaget. Heller ikke den andre modellen, med frikjøp av tid for inntil 24 000 kroner, er særlig romslig. For en lektor på topp tilsvarer det omtrent 70 arbeidstimer per år. Man rekker ikke så mye nybrottsarbeid på den tiden, framholder Paulsen.
Utdanningsforbundet støtter ikke spesialistordningen
Utdanningsforbundet har ikke svart på Utdannings spørsmål om hva forbundet mener om lærerspesialistordningen, men viser i stedet til en artikkel på Utdanningsforbundets nettside fra februar 2015. Der sier nestleder Steffen Handal:
– Dessverre har ikke regjeringen lagt nok vekt på faglig utvikling og heller ikke satt av nok tid å utøve den spesialistfunksjonen som er beskrevet. Derfor synes vi ordningen blir for svak, og derfor vil Utdanningsforbundets sentralstyre ikke støtte regjeringens forslag til spesialistordning.
Liker ikke ordet «lærerspesialist»
Terje Angelshaug som forlot læreryrket i 1986, men som gikk tilbake til læreryrket etter 25 år i journalistikken, sier til Utdanning:
– Jeg har lenge vært tilhenger av å styrke fagligheten i skolen. Da ha jeg sett for meg stillinger for særlig faglig kvalifiserte lærere. Disse bør få nedsatt leseplikt og noe høyere lønn for å hjelpe og veilede sine kolleger til å holde seg faglig oppdaterte.
Han legger til:
– Om den foreslåtte ordningen vil fungere slik, vet jeg ikke. Ordet «lærerspesialist» liker jeg ikke. Jeg synes det bør hete faglig veileder, sier Angelshaug som underviser på Erdal skole på Askøy i Hordaland og på Universitet i Bergen.
Denne våren slutter han i læreryrket, men vil fortsette å undervise på Universitetet i Bergen.
