Går det mot nok en lærerstreik?

Noen kaller tariffoppgjøret vårens vakreste eventyr. For lærere og andre ansatte i undervisningssektoren er forventningene til dette oppgjøret at de kommer noe bedre ut enn tidligere år. Heldigvis har de LO med på laget i denne forventningen. Ansatte i kommunal sektor har de senere årene blitt hengende etter i lønnsutviklingen. I år er hele LO enige om at denne utviklingen ikke kan fortsette og at ansatte i kommunene må sikres bedre.

Vi forventer at også dette oppgjøret blir krevende. I fjor endte vi opp i en langvarig streik, som dessverre ikke ga noen uttelling. Vi må alltid være forberedt på at streikevåpenet må tas i bruk, men vi håper selvsagt på å komme frem til en løsning ved forhandlingsbordet.

Rikslønnsnemnda behandlet nylig lærerstreiken, og kjennelsen endte med at virkningsdatoen for oppgjøret ble satt ved streikeslutt. Det ble altså ingen etterbetaling fra 1. mai slik det er vanlig i tariffoppgjørene. Dette betyr også at lærerne ble hengende ytterligere etter andre grupper i lønnsutviklingen. Tallene fra Teknisk Beregningsutvalg viser at ansatte i undervisningsstillinger fikk en lønnsutvikling i 2022 på 3,3 prosent, mens de øvrige kommuneansatte endte på 3,7 prosent. I rapporten er dette begrunnet med Rikslønnsnemndas kjennelse knyttet til virkningstidspunktet for lønnsfastsettelsen.

Så hva kan vi vente oss i dette tariffoppgjøret?

Forhandlingene i det kommunale tariffoppgjøret (KS-området) er krevende. Det er over 40 forbund som er med i forhandlingene. Alle hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden er representert med sine ulike krav. Medieutspillene med det ene kravet høyere enn det andre er allerede i gang, og temperaturen steg kraft etter Rikslønnsnemndas kjennelse.

Frontfagsmodellen er under press i dette oppgjøret. Vi i Skolenes landsforbund støtter frontfagsmodellen helhjertet, og kravene fra LO til dette oppgjøret viser at det er fullt mulig å prioritere ulike grupper innenfor denne modellen. LO ønsker som nevnt at kommunalt ansatt prioriteres i år. Og la det være sagt; vi forventer et løft for kommunalt ansatte utover den rammen man kommer frem til i privat sektor. Helt i tråd med LOs krav.

Alternativet til frontfagsmodellen er at hver arbeidstakergruppe kjemper for seg selv. Dette svekker forhandlingskraften og øker konfliktnivået i arbeidslivet. Ingen tjener på dette på sikt. Frontfagsmodellen er heldigvis ikke til hinder for at hele laget i kommunesektoren kan prioriteres.

LO sikrer at hele laget blir med. Ingen skal bortprioriteres. Forhandlingene i år føres på grunnlag av den økonomiske situasjonen på forhandlingstidspunktet. Skolenes landsforbund er opptatt av at de med lengst ansiennitet skal prioriteres. Når man når toppen av stigen, stagnerer lønnsutviklingen. Dette bidrar ikke til å beholde lærere i skolen.

Utfordringene i skolen handler om mer enn lønn

Men utfordringene i skolen handler om mye mer enn lønn. Våre medlemmer er bekymret for barnas helse, samt den økende arbeidsbelastningen for ansatte i skolen.

Det må gjøres noe med den totale arbeids- og ansvarsmengden som etter hvert er dyttet over på lærere. Disse arbeidsoppgavene handler mye om at det er en reell ressursmangel i øvrige deler av offentlig sektor. Dette handler blant annet om barn og unges psykiske helse, skolevegring og sosial angst blant denne gruppen.

Les også: Lærerne ble lønnstapere for tredje år på rad

Når det er for lite ressurser i de institusjoner som skal hjelpe barn og unge som sliter, blir det lærerne, som jo tross alt møter barna hver dag, som får en tilleggsoppgave som det verken er ressurser eller kompetanse til i skolen. Vold og trusler mot ansatte i skolen er et reelt og økende problem.

Konsekvensen blir at barn ikke får den hjelpen de trenger og undervisningen for øvrige barn lider under dette. Dette problemet løses ikke i årets mellomoppgjør, men det er likevel nødvendig å adressere denne problemstillingen til politikere som jobber med barns utdannings- og oppvekstsvilkår.

Vi i Skolenes landsforbund inviterer til en dialog med utdanningspolitikere i alle partier om hvordan vi best kan hjelpe de barna som sliter. Vi må sammen finne løsninger som ivaretar hvert barns behov for trygghet, omsorg og utdanning. Alle relevante institusjoner må inviteres inn til et samarbeid for å løse disse problemene som både går ut over barn og lærere. Vi må bygge ned skottene mellom de ulike institusjonene som skal ivareta barn og sørge for at det er tilstrekkelig med ressurser til å ivareta alle barn.