«Profesjonsfaget» eller «Pedagogikk og elevkunnskap» - mer enn navnet må vinnes

I disse dager er det stor aktivitet hos fagpedagogene i alle lærerutdanningene. Det siste året har gitt mange utfordringer. Det startet med at et nytt «profesjonsfaget» skulle erstatte «pedagogikk og elevkunnskap» (PEL) i den nye lærerutdanningen. Det resulterte i en rekyleffekt i det fagpedagogiske miljøet som førte til at PEL kom på plass igjen; og ikke nok med det, vi fikk også masterfagene profesjonsrettet pedagogikk og spesialpedagogikk i den nye femårige lærerutdanningen som starter i 2017.

Nå står fagets innhold i de nye emneplanene for den nye femårig lærerutdanningen på agendaen for fagpedagogene. De nye emneplanene sluttføres nå for godkjenning. Kampen om navnet til det obligatoriske pedagogikkfaget ble vunnet av fagpedagogene, men innholdet og forståelsen som følger forskrifter og retningslinjer viser at faget kan bli forstått som et tverrfaglig fag med en svak pedagogisk kjerne.

Det var ved innføringen av den forrige reformen det tidligere faget pedagogikk ble omdannet til studiet «pedagogikk og elevkunnskap» (PEL). Dette studiet skulle være «limet» i utdanningen og gi studentene en opplevelse av helhet og sammenheng. Evalueringene av GLU-reformen - 2010 viste at studiet har vært fragmentert, og uten en klar faglig identitet. En av hovedutfordringene har vært emnetrengsel. Politiske satsingsområder, som man ikke visste helt hvor man skulle plassere, ble overlatt til PEL-faget. Alt som var «kjekt å ha» for en fremtid lærer, ble flyttet inn i fagets emneplaner. I følgegruppens rapport nr. 5 s. 73 skrives det: «For PEL-faget ser vi at en særlig utfordring kan være knyttet til emnetrengsel. Siden det er det eneste obligatoriske faget som er i begge lærerutdanningene (1-7 og 5-10), kan det bli fristende å legge inn moment her som ikke passer inn andre steder». Når planene preges av emnetrengsel, fører det til overflatekunnskap på ulike områder, og det blir vanskelig å gå i dybden på viktig temaområder. Dette er kritisk for studentenes pedagogiske kunnskap og forståelse. Det gjør det også vanskelig for studentene å få tak i den røde tråden i faget.

Studiet «pedagogikk og elevkunnskap» i den nye femårige lærerutdanningen er en videreføring fra GLU-reformen i 2010. I den nye reformen som vi nå forbereder oss på, går man enda lengre i å beskrive studiet som et tverrfaglig fag og legger det tett opp mot det «profesjonsfaget» som først ble foreslått. Blant annet er det lagt inn 15 studiepoeng KRLE i studiet pedagogikk og elevkunnskap. Forstår man faget som et «profesjonsfag», så er det forståelig at flere fag kan ha viktige bidrag inn i profesjonsutdanningen. Forstår man derimot faget som et pedagogikkfag, er det vanskelig å forstå hvordan et fag kan gå inn i et annet. Fagpedagogene må stå på så ikke pedagogikkfaget pulveriseres, men derimot revitaliseres.

Pedagogikk er ikke et oppskriftsfag, pedagogikk er ikke synonymt med manualer, programmer, modeller og metoder. Pedagogikkfagets kjerne består av pedagogikkvitenskap – pedagogisk teori – pedagogiske handlinger. Klafki hevdet at pedagogikk som vitenskap finner sin legitimitet i pedagogisk praksis, men pedagogisk teori brukes også til å forstå fenomener

Pedagogisk forskning skal kritisk undersøke hvordan pedagogisk virksomhet tar utgangspunkt i den enkelte elevs muligheter for danning og læring. Gjennom pedagogikkvitenskap er og blir pedagogisk teori utviklet. Pedagogisk virksomhet trekker veksler på både tradisjon og kritisk nytenking. Så pedagogikk er noe lagt mer enn et profesjonsfag. Denne merkunnskapen som pedagogikkfaget gir, er helt nødvendig i utøvelsen av yrket.

Hvorfor trenger vi et sterkt pedagogikkfag, med en tydelig faglig kjerne? I lærerutdanningen skal studentene gjennom faget utvikle både en funksjonell og en eksistensiell pedagogisk kompetanse for sin senere lærerpraksis. En funksjonell kompetanse er rettet mot innsikt i pedagogisk forskning og teori som blir basis i utførelsen av lærerrollen, det handler om handlingskompetanse i en lite forutsigbar yrkeshverdag. Teoretisk innsikt opplyser om hvorfor noe er som det er, en lærer kan ikke bare handle mekanisk, enhver elev er unik. Fagkompetanse og pedagogisk kompetanse, der blant annet pedagogisk skjønn og kritisk refleksjon er grunnleggende, vil bli utgangspunktet for lærerens handling. Mens eksistensiell kompetanse er rettet mot studentens personlige utvikling og danning, der blant annet argumentasjonsevne og kritisk tenkning og analyse er essensielt.

Hvordan kommer så pedagogikk til syne i praksis? I møtet lærer – elev har pedagogikken tre overordnete målområder, nemlig elevens selvvirksomhet, danning og tilegnelse av kunnskaper og ferdigheter. Pedagogiske handlinger skal legge til rette for elevens danning og læringsmuligheter. Læreren skal samtidig avpasse kravene på en slik måte at de kan oppleves som oppfordringer til egen læreprosess. Det betyr at pedagogisk kunnskap og handlinger er knyttet til elev, kontekst, generell kultur og skolekultur.

Så hvem skal fremtidens samfunnsborgere bli? Pedagogikkfaget er med å forme fremtidens medmennesker. Derfor blir faget pedagogikk vesentlig i lærerutdanning for fremtidens lærere. Pedagogisk teori og pedagogisk praksis skal inneholde aktuelle og relevante perspektiver på oppdragelse. Det vil innebære å kunne stimulere og legge til rette for utvikling av kunnskap og ferdigheter og danning ut fra elevenes unike ståsted. Og ikke minst skape engasjement og evne til kritisk tenking om samfunnets mål til enhver tid. I tillegg er pedagogikk ansvarlig byggesten i undervisning i enhver leksjon i ethvert klasserom daglig. Derfor: skal fremtidens lærere bli gode pedagoger, må mer enn navnet på faget vinnes. Innholdet må tydeliggjøre at det er et pedagogikkfag.

• Gerd Grimsæth, førstelektor, Høgskolen i Bergen
• May Britt R. Brekke, høgskolelektor, Høgskolen i Bergen