Pedagogstudentene vil ikke at andre fag skal fortrenge pedagogikk

– Jeg kan ikke forstå hvordan regjeringen kan hevde at det å svekke pedagogikkfaget bidrar til å styrke kvaliteten i lærerutdanningene. Pedagogikk er jo kjernefaget i lærerutdanningen, sier Silje Marie Bentzen, leder for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet.

Bentzen tar femårig lektorutdanning ved Universitetet i Bergen.

– Faglig tyngde er helt essensielt for en lærer. Men det hjelper lite med faglig tyngde, dersom du ikke har den kompetansen som skal til for å tilrettelegge for gode læringsprosesser for hver enkelt elev. Pedagogikk er et vitenskapsfag og et redskapsfag som vi lærere benytter oss av når vi skal legge til rette for utdanning og danning, sier Bentzen til Utdanning.

– Når regjeringen sier de ønsker et profesjonsfag a høy kvalitet, er det et paradoks at de foreslår å redusere antall studiepoeng i pedagogikk, sier Bentzen.

Forsøk på detaljstyring

– Forslaget om å bruke 15 studiepoeng av pedagogikkfaget til religion, livssyn og etikk (RLE) kommer ikke som noe ønske verken fra fagmiljøene eller studentene. Det blir helt feil når politikerne på denne måten forsøker å detaljstyre innholdet i lærerutdanningene, understreker Bentzen.

Hun er kraftig provosert over at statssekretær Bjørn Haugstad ikke ønsker å lytte til hva fagmiljøene og studentene sier.

Heller ikke Utdanningsforbundets leder Steffen Handal støtter regjeringens forslag.

– Når regjeringen går inn for å redusere dagens omfang av pedagogikk i lærerutdanningene fra 25 prosent til 15 prosent er det på grensen til uforsvarlig. Vi snakker om kjernefaget i lærerutdanningen, sier Handal.

Et dårlig forslag

Regjeringens forslag om at 15 studiepoeng RLE skal føre til en tilsvarende reduksjon i tallet på studiepoeng i pedagogikk er etter Handals mening et dårlig forslag.

– Dette handler om at regjeringen har sauset sammen to fag i en politisk hestehandel med Kristelig Folkeparti. Da får vi en useriøs politisk styring av høyere utdanning. RLE og pedagogikk er viktige fag i lærerutdanningen hver for seg, fastslår Handal.

Han viser til at Norge går motsatt vei av Finland der pedagogikkfaget utgjør i underkant av 50 prosent av mastergraden for lærere.

– Vi kjemper for at pedagogikk skal utgjøre minst 20 prosent av de nye grunnskolelærerutdanningene, og at pedagogikkfaget alene skal gi 60 studiepoeng. Utdanningsforbundet vil ikke at annen fagkompetanse skal fortrenges, men sammenhengen må ivaretas, sier Handal.

Kunstig skille

Sammenhengen ligger i at pedagogikkfaget gir studentene en overbygning for læreryrket, som er avgjørende for alle fagene og for studentens praksis. I pedagogikkfaget skal studentene blant annet lære å forstå hvordan barn og unge utvikler seg og lærer om hvordan de motiveres, påpeker han.

Handal mener regjeringen er i ferd med å sette opp et kunstig skille mellom fag og pedagogikk.

– Vi må få på plass en lærerutdanning der lærerne både har solide faglige kunnskaper, fagdidaktiske kunnskaper og pedagogiske kunnskaper, hevder Handal.

Nei til navneendring

Kunnskapsdepartementet foreslår dessuten å endre navn på pedagogikkfaget til «profesjonsfag». Navnebyttet får ikke støtte verken fra Utdanningsforbundet eller Pedagogstudentene, som mener navneendringen signaliserer en svekkelse av pedagogikkens rolle i utdanningen.

– Alle fag i lærerutdanningen er profesjonsfag, sier Handal, noe Bentzen sier seg helt enig i.

I regjeringens forslag skal studentene på grunnskolelærerutdanningen for 5.–10. trinn ikke kunne fordype seg i skolerelevante fag som for eksempel pedagogikk og spesialpedagogikk i sin masteroppgave, kun i undervisningsfag.

– Det vil ikke gi lærerne som gruppe den kompetanse skolen trenger. Norsk skole trenger også lærere med mastergrad i pedagogikk, sier Handal.

Også på dette punktet får han støtte fra Bentzen.

Rammeplanen til de nye grunnskolelærerutdanningene er ute på høring med frist for innspill 1. april og den skal fastsettes innen 1. juni i år.