«Utdanninger som kvalifiserer til å bli lærer bør ha en felles betegnelse»

I 2017 skal grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. og 5.–10. trinn bli integrerte femårige masterløp. I den forbindelse har det kommet frem flere forslag til navneendringer på utdanningen, blant annet lektorutdanning for 1.–7. og 5.–10. trinn. Dette forslaget harmoniserer med lektorutdanning for 8.–13. trinn, og kunne virke som det naturlige navnevalget når man utvidet utdanningen til et integrert masterløp.

Jeg mener ikke dette er veien å gå, da navnet «lektorutdanning» i stor grad bygger opp under at det er høyere status å undervise de eldste enn de yngste. Vi trenger å øke statusen til lærere eksempelvis i barnehagen, ikke ytterligere bygge opp under statusforskjellen. Barnehagelæreren blir, sammen med for eksempel yrkesfaglæreren, holdt utenfor i dette navneforslaget. Skal vi ha et håp om en samlet lærerprofesjon, er vi avhengige av at hele profesjonen identifiserer seg med en felles tittel.

Det kunne derfor virke som en gledelig nyhet at Kunnskapsdepartementet foreslår å endre navnet tilbake til grunnskolelærerutdanning for 1.–7. og 5.–10. trinn. Denne endringen harmoniserer i større grad med de andre lærerutdanningene. Den gjør dog ikke situasjonen noe bedre, da man fortsatt vil sitte igjen med én lærerutdanning som ikke faller inn under navneendringen, lektorutdanning for 8.–13. trinn.

Dagens grunnskolelærerutdanninger kvalifiserer til stillingsbeskrivelsen adjunkt. Man har også mulighet for å ta ett eller to ekstra fag og få stillingsbeskrivelsen adjunkt med opprykk, skrive en masteroppgave og få stillingsbeskrivelsen lektor, eller kombinere de to mulighetene og bli lektor med opprykk.

Uavhengig av hvilken av disse variantene man velger, har man gått en lærerutdanning. Jeg har vanskeligheter med å forstå hvorfor det skal være noe annerledes for dem som ønsker å jobbe fra 8.–13. trinn, og hvorfor man da ikke lenger går en lærerutdanning, men en lektorutdanning.

For å sikre en felles lærerprofesjon er det tjenlig at navnet på utdanninger som kvalifiserer til å bli lærer i alle delene av utdanningsløpet, har en felles betegnelse, uavhengig av lønnsinnplassering. Det gjelder uavhengig av om man ønsker å jobbe med barn i barnehagealder, barneskolealder, ungdomsskolealder eller eldre barn og voksne. Det gjør at vi må samles om en felles profesjonsidentitet, læreridentiteten.

Det beste navnet på de integrerte femårige lærerutdanningene vil derfor være lærerutdanning for 1.–7. trinn, lærerutdanning for 5.–10. trinn og lærerutdanning for 8.–13. trinn. Da vil man unngå et statusskille mellom de ulike utdanningene, og man vil ende opp med et utdanningsnavn som sier noe om profesjonen du skal ut i, og ikke stillingsbeskrivelsen du kvalifiserer til. Slik kan vi sikre en samlet lærerprofesjon gjennom hele utdanningsløpet, uten at noen lærerutdanninger får lavere status enn andre.

• Bjørn Roberg er nestleder i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet