- Fra 2017 blir grunnskolelærer-utdanningene femårige mastergradsutdanninger for alle.
- Fra 2016 skjerpes kompetansekravene i norsk, matematikk og engelsk i grunnskolen. Grunnskolelærere må ha minst 30 studiepoeng i sitt basisfag, mens ungdomsskolelærere må ha minst 60 studiepoeng.
- En kartlegging fra 2014 viser at 38.500 av dagens lærere ikke oppfyller kompetansekravene i matematikk, norsk og engelsk. Lærere som ikke oppfyller de nye kompetansekravene fra 2016, må på skolebenken. Videreutdanningen skal være gjennomført i løpet av en tiårsperiode.
Susanne Iversen og Knut Vidar Hansen er helt ferske mastere i lærerutdanning fra Universitetet i Tromsø. I 2017 kommer alle andre lærerstudenter etter.
Da rulles nemlig kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens (H) prestisjeprosjekt ut på norske universiteter og høgskoler. Alle nye lærere skal bli mastere.
– Tilbudet om en master med mye pedagogikk i faget var avgjørende for at jeg søkte meg hit, sier Susanne Iversen (23), som begynte på masterprogrammet rett etter videregående.
Ti år eldre Knut Vidar Hansen kom inn i yrket langs en helt annen vei. Han startet som bilmekaniker på hjemstedet Kåfjord i Troms.
– Jeg fikk stadig høre at jeg er så flink til å lære bort. «Du bør bli lærer», sa flere. Etter åtte år som bilmekaniker var jeg egentlig lei. Jeg søkte og kom inn, forteller Knut Vidar og smiler lurt bak brilleglassene.
Foto under: Her er de første masterne fra det integrerte masterprogrammet i Tromsø. Knut Vidar Hansen (til venstre) er spent på hva som nå venter. Han har søkt flere lærerjobber i Tromsø. Wenche Jakobsen og Rachel Jakhelln har utformet utdanningen og vært med fra første stund på å utforme masterprogrammet. Susanne Iversen er som Knut Vidar ferdig med sin mastergrad. Hun har søkt og fått lærerjobb på Sortland barneskole. Foto: Wenche Schjønberg
Jaja ble til oj!
Da Kåfjord-gutten la vekk skiftenøkkelen og krøp fram fra løftebukken for godt, var det mange som sa til ham «jaja, lærer ja», da han fortalte om valget.
– Men forklarte jeg etterpå at jeg skal bli lærer med master, ble «jaja» byttet ut med et «oj!». Jeg er ikke i tvil om at masteren hever læreryrkets status, sier Knut Vidar Hansen.
Vi sitter inne på lærerutdanningen ved Universitetet i Tromsø. Her har studentene hatt sitt andre hjem de siste fem årene. Dialogseminar har vært avløst av opplæring i forsknings- og utviklingskompetanse, undervisning i profesjonsfag, forberedelser til praksis, diskusjon om praksis, evaluering av praksis og samtaler rundt praksisen.
Programmering og kommunikasjon
I mai i år leverte de første studentene masteroppgavene i det integrerte femårige masterprogrammet for grunnskolelærere trinn 1–7 og 5–10. Susanne Iversen skrev om problemløsning i programmering, mens Knut Vidar Hansens oppgave var knyttet til den matematiske kommunikasjonen i klasserommet.
– I 2008 søkte vi om å få starte et femårig masterprogram. I 2009 ble søknaden innvilget. I 2010 var vi i gang, sier Rachel Elise Jakhelln, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, og som også leder Senter for fremragende utdanning (SFU) i Tromsø.
Bakgrunnen var blant debatten om ny grunnskolelærerutdanning, GLU.
– Vi var enige om at vi trengte større faglig fordypning, større integrasjon av fagdidaktikk og en mer grundig praksis. Samt lærere som kan være med på å utvikle norsk skole i en ny vitenskapelig tradisjon, sier Wenche Jakobsen, universitetslektor og prorektor i utdanning og kvalitet ved Universitetet i Tromsø til Utdanning.
Foto under: Lærerne Gunn Jacobsen og Kristin Vaadal diskuterer at lærerutdanningen skal bli en masterutdanning med rektor på Bjerkaker skole i Tromsø, Jan Fredrik Skogdal. – Hva med distriktene? Vil de nye masterne nødvendigvis ønske seg til distriktene, engster Gunn Jacobsen seg for. Foto: Wenche Schjønberg
Nye karrièreveier
Hun viser til at altfor mange lærere forlater yrket.
– Vi trenger flere karrièreveier for norske lærere enn bare lederstillinger. Det er også i tråd med regjeringens politikk, at forskningskompetanse hos lærere kan brukes til noe langt mer. Her må skoleeier og skoleledere kjenne sitt ansvar og utnytte masternes kompetanse knyttet til FoU-arbeid, sier hun.
Jakobsen er fornøyd med lavt frafall på masterutdanningen.
– Det er lavere enn landsgjennomsnittet. Det er 10 prosent på 1-7, noe større på 5-10, men likevel lavt, sier hun.
Ukjent terreng
Universitetet i Tromsø har valgt en integrert master i samarbeid med universitetsskoler. Det innebærer at fag, fagdidaktikk og praksis i universitetsskolene er koblet sammen gjennom hele studieløpet både strukturelt og i innhold.
Foreløpig er løpet ikke lagt for det eksakte innholdet i masteren fra 2017.
Men Rachel Jakhelln, som sitter i rammeplanutvalget som på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet utreder masterutdanningen, tror den kan bli ganske lik modellen i Tromsø.
– Finn den gode læreren
I kort gangavstand, litt lenger nedi bakken, ligger Bjerkaker skole, en 1-7-skole og universitetsskole.
Rektor Jan Fredrik Skogdal sitter i møte idet Utdanning kommer. Få minutter etter er han klar, og sier raskt at selvsagt vil han gjerne ha flere lærere med god utdanning, også mastere.
– Vi mangler så mange lærere i Norge, og vi kommer til å mangle enda flere i årene som kommer. Det viktigste vi kan gjøre, er å ha gode metoder for å finne den gode, dedikerte læreren. Da må vi tenke i flere baner, sier han.
Selv har Skogdal ingen problemer med å fylle skolens stillinger med faglært arbeidskraft. I en større universitetsby som Tromsø er det lange søkerlister til ledige lærerstillinger.
– Hos oss har mange allerede fem års utdanning, men da gjerne med opptil fire fag og med 30 studiepoeng i hvert fag. Det er en tradisjon for bredde i læreryrket, sier han.
Må kunne mye
Rektoren legger ikke skjul på at lærere på en barneskole må kunne undervise i mer enn ett fag.
– Tradisjonelt har det jo vært tenkt at barneskolen trenger bredde fordi vi skal dekke ti fag. Men det går an å tenke at er man er god i noe, så er man god også i noe annet. En med master i samfunnsfag kan for eksempel være god til å planlegge norskundervisning, sier han.
Han er fornøyd med praksisstudentene fra masterprogrammet.
– Før var det altfor mange som ikke visste hva de ville bli og som mot slutten av studiet fant ut at de ville bli lærere. Her kommer det unge folk som fra starten har ønsket å bli lærere. Dette er flinke folk, sier han.
Tilbake på lærerutdanningen ved universitetet vet både Susanne Iversen og Knut Vidar Hansen at de ikke kan alt om alle fagene de kommer til å måtte undervise i når de nå straks skal ut i yrket.
– Det fyller oss med ydmykhet, sier de to.
Men samtidig mener de at utdanningen, blant annet med pedagogikk som profesjonsfag, har lært dem å overføre metoder fra et fag til et annet, og tilegne seg nødvendig kunnskap i samarbeid med øvrig lærerkollegium.
Foto under: Diskusjonen om de nye lærermasterne engasjerer på lærerværelset i Tromsø. Fra venstre Lisbeth Møller, Gunn Jacobsen, Monica Jacobsen, Elisiv Kamsvåg Olsen. Lisbeth Møller er blant annet engstelig for de kreative fagenes skjebne når det nå satses så hardt på kjernefagene. Foto: Wenche Schjønberg
Personalrommet
På Bjerkaker er det nå en kort spisepause for lærerne som ikke må ut på inspeksjon. Matpakkene og strikketøyet kommer fram. I noen knappe minutter dreies tema mot lærermasterne. Selv om masterne er velkomne, går praten i en retning av at mange lurer på hvordan det blir å få flere mastere i lærerfaget. Noen lurer også på om de selv bør ta etterutdanning, slik at de også blir mastere i eget fag.
Men konklusjonen heller raskt mot at det kan bli krevende. Å ta seg fri uten lønn er nokså utenk-elig for de fleste med forpliktelser og unger og boliglån. Og rektor Skogdal er klar på at det ikke er rom for å frikjøpe lærere helt for at de skal kunne ta mastergrad.
– Det har vi ikke kapasitet til i kommunen i dag, sier han.
– Mange av oss sitter med store lån og har ikke økonomi til å ta fri et år for å ta videreutdanning. Det føles litt surt hvis det er sånn at masterne skal tjene mer enn oss når de kommer ut. Vi trenger gode lærere, men det er få som har råd til å ta seg fri et helt år, sier Elisiv Kamsvåg Olsen, adjunkt med opprykk.
Tøft for kontaktlærere
Flere av lærerne er inne på at etterutdanning er en tøff oppgave, ikke minst for den som er frikjøpt i en mindre brøk, men som fortsatt er kontaktlærer.
Temaer som distriktene og kårene for praktisk-estetiske fag er også oppe i debatten om masteren.
– Jeg er redd for at masterutdanningen vil gå utover distriktene, at mange av masterne ikke vil søke seg dit, at det kan bli for snevert. Men vi må ikke glemme distriktene. Det kommer dugendes mennesker derfra også, sier lærer Gunn T. Jacobsen.
– Studentene vegrer seg for å velge for eksempel forming. De har ingen erfaring i det, og tar ikke faget. Alt dreier seg om kjernefagene, engelsk, norsk, matematikk. Hvor blir det av de kreative fagene? spør Lisbeth Møller.
På lærerutdanningen er både Jakhelln og Jakobsen fullstendig klar over problemet.
– Vi har tilbud i praktisk-estetiske fag, men studentene etterspør ikke det. Det er bekymringsfullt. Men det har lenge vært en sentral og villet politikk at det skal satses på kjernefagene, sier Wenche Jakobsen.
Reformer på rekke og rad
Reformene i lærerutdanningene kommer nå i et heseblesende tempo. Bakgrunnen er regjeringens prestisjeprosjekt, «Lærerløftet» fra 2014. Fra 2016 kreves minst karakteren 4 i matematikk for å komme inn på grunnskolelærerutdanningene. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vurderer også å innføre tilsvarende karakterkrav i norsk og engelsk, slik det står i regjeringens politiske plattform.
Regjeringen har innsett at et krav om mastergrad for alle dagens lærere er umulig å gjennomføre.
For å kompensere for det foreslås obligatoriske kompetansekrav i tre skriftlige fag fra 2016 for dagens grunnskolelærere slik at de må ha minst 30 studiepoeng i sitt basisfag, mens ungdomsskolelærere må ha minst 60 studiepoeng. Det tvinger tusenvis av lærere tilbake til skolebenken.
Prislappen på reformene ligger i milliardklassen.
– Det er bred politisk enighet om at skolen trenger godt kvalifiserte lærere. Også KS og Utdanningsforbundet støtter oss fullt ut i dette, sier Isaksen til Utdanning.
– 38.500 av grunnskolens lærere oppfyller ikke kompetansekravet i de tre skriftlige fagene. Har høgskoler og universiteter kapasitet til å videreutdanne alle som ikke er kvalifisert?
– Skolen trenger lærere med kompetanse i de fagene de skal undervise i. Derfor må dette videreutdanningsløftet gjennomføres. Det er ikke lærernes skyld at de mangler denne kompetansen. Her har tidligere regjeringer forsømt seg. Selv om de nye kompetansekravene skal innføres fra 2016, har vi satt en tidsfrist på ti år for å gjennomføre dette, sier statsråden.
– Hvis så mange lærere skal videreutdanne seg samtidig som grunnskolelærerutdanningene utvides til fem år, hvordan skal skolene da få tak i nok vikarer?
– Det er skoleeiers ansvar å skaffe kvalifiserte lærere, sier Isaksen og spiller ballen over til KS.
KS forventer fullfinansiering
KS mener at statsråden gaper over for mye.
– Det påpeker vi i vår høringsuttalelse. Også KS ønsker kvalifiserte lærere, men vi er usikre på om de reformene som iverksettes nå, gir god nok effekt på læringen, sett i lys av de enorme beløpene som skal investeres. Vi lurer på om også andre grep burde vært vurdert, sier Erling Lien Barlindhaug, avdelingsdirektør for utdanning i KS.
– Isaksen sier at KS må skaffe kvalifiserte lærere, mens videreutdanningen pågår. Vil dere klare det?
– Jeg er enig i at KS har ansvaret for å skaffe kvalifiserte lærere, men da regner jeg det som en selvfølge at staten fullfinansierer alle disse reformene, slik at det ikke går av kommunenes budsjetter, fastslår han.
– Rektorer ved små skoler er bekymret for rekrutteringen når de nye kompetansekravene innføres. Blant annet er det frykt for mange midlertidige, dersom skolene ikke kan tilby fulle stillinger.
– Denne frykten deler KS. Her kan vi stå overfor en rekke praktiske problemer på den enkelte skole. Det har vi videreformidlet til departementet, sier Barlindhaug.
Kunnskapsministeren synes ikke han tar munnen for full.
– Dette blir et omfattende løft. Men det er helt nødvendig, sier Isaksen.
– Grunnskolen har ti fag, men kompetansekravene innføres i tre. Hva med de sju andre fagene?
– Jeg er villig til å diskutere innføring av kompetansekrav i andre fag også. Det sa jeg senest under en debatt i Stortinget nå i mai. Personlig mener jeg det bør stilles kompetansekrav i alle fag.
– Statistisk sentralbyrå anslår at det vil mangle 38.000 lærere i 2025. Samtidig vil du slå sammen og legge ned institusjoner som gjør at færre vil kunne tilby lærerutdanning. Hvordan henger det sammen?
– Vi har ikke foreslått nedlegginger. Men Norge har ikke behov for 24 lærerutdanningsinstitusjoner som tilbyr det samme. En desentralisert struktur i høyere utdanning er viktig for å sikre rekruttering av kvalifisert arbeidskraft landet rundt. Men vi skjerper nå kravene som stilles til institusjonene, og da er det ikke sikkert at alle fagmiljøene vil tilfredsstille dem. Det betyr at de enten må samarbeide med andre, eller kanskje bare kan gi tilbud om deler av en utdanning, sier kunnskapsministeren.
– Videreutdanning er ikke svaret på alt
Trond Giske (Ap), leder for kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, er usikker på om regjeringen velger de rette grepene.
– I Politisk kvarter på NRK P2 sa du: «Jeg har ikke hørt lærerne si at hvis jeg bare hadde hatt et par studiepoeng til, så ville jeg taklet den eleven.» Hva mente du med det?
– Det lærerne først og fremst etterlyser, er mindre byråkrati, mer tid til å følge opp elevene i klasserommet. Regjeringen hevder at svake læringsresultater skyldes at lærerne ikke er godt nok kvalifisert. Derfor er etter- og videreutdanning nå svaret på alt. Men jeg er slett ikke sikker på at det er den rette analysen, sier Giske til Utdanning.
Han sier det er på tide at regjeringen lytter til dem som jobber i skolen og hører hva de etterspør.
– Arbeiderpartiet er ikke motstandere verken av mastergradsutdanninger eller av etter- og videreutdanning for lærere. Men mer utdanning er ikke svaret på alt, sier han.
Får støtte fra Utdanningsforbundet
Utdanningsforbundet støtter innføring av fem-årige mastergradsutdanninger og skjerpede krav til lærerkompetanse, men er imot innføring av karakterkrav i flere fag for å komme inn på lærerutdanningene.
– Utdanningsforbundet har krevd mastergradsutdanninger for grunnskolelærere i flere år. Vi støtter også den foreslåtte forskriftsendringen som stiller krav til at lærere har kompetanse i de fagene de underviser i, sier Brit-Helen Russdal-Hamre i Utdanningsforbundets sentralstyre.
Forskriften om skjerpede kompetansekrav er nå på høring. Høringsfrist var 26. mai. Endringen forskutterer en foreslått endring i opplæringsloven, en lovendring Stortinget ennå ikke har behandlet. Bakgrunnen er at Isaksen ønsker skjerpede krav allerede fra 2016.
– I første omgang stilles det kompetansekrav i norsk inkludert samisk og tegnspråk, samt matematikk og engelsk. Frykter du at andre fag neglisjeres?
– Ett sted må man begynne, og da synes jeg at det er fornuftig å starte med disse tre skriftlige fagene. Men personlig mener jeg at det bør innføres kompetansekrav i alle fag lærerne underviser i.
Det Russdal-Hamre er bekymret for, er finansieringen av alle reformene.
– Den etter- og videreutdanningen lærerne tar i dag, gjennomføres ofte på fritiden. Når departementet nå vil innføre nye obligatoriske krav til kompetanse, forventer vi at staten fullfinansierer reformen.
Bekymret for kapasiteten i lærerutdanningene
Høgskolelektor Torunn Herfindal ved lærerutdanningen på Høgskolen i Bergen er bekymret:
– Vi som er tilsatt ved lærerutdanningene, arbeider allerede 47 timer i uka i snitt. For å kunne gjennomføre egne forskningsprosjekter i tillegg til undervisningen, er det vanlig å ta fritiden til hjelp. Slik situasjonen er i dag, er høgskolene ikke rustet til både å innføre nye mastergradsutdanninger og samtidig kunne tilby nødvendig etter- og videreutdanning både til lærere og til egne ansatte.
– Dessuten er omtrent halvparten av dem som arbeider på lærerutdanningene, over 50 år. Det betyr at i samme tiårsperiode som reformene innføres, skal halve staben byttes ut. Det bekymrer oss virkelig, fastslår Herfindal.
Hun er dessuten kritisk til at noen fag settes på vent og at det ikke stilles kompetansekrav i disse fagene. Hennes eget fag, kroppsøvingsfaget, er ett av dem.
Utdanningsforbundets tidligere leder Helga Hjetland har ledet følgegruppa som har evaluert grunnskolelærerutdanningene. Hun mener studentene også må få mulighet til å velge kristendom, religion og livssyn, forming og mat og helse. Ikke bare norsk, matematikk og engelsk.
Hun er også kritisk til manglende satsing på ressurser til lærerutdanningene.
– Dessuten har vi bruk for lærere som tar mastergrader innen pedagogikk og spesialpedagogikk, i klasseledelse, fagdidaktikk eller begynneropplæring. Skolen trenger et mangfold av kompetanser. Det må vi ikke miste av syne, sier hun.
